Føler meg ikke glad i familien min, føler meg utrygg med dem

Hei!

Jeg skjønner godt at de følelsene du nå har er ubehagelige for deg. Det er ikke godt å føle seg utrygg i sin egen familie!

Men likevel vil jeg si til deg er at det er ganske normalt at følelsene for foreldre endrer seg når man kommer i puberteten. Det er en slags start på det å bli selvstendig og løsrive seg. Det er rett og slett ganske nyttig at du kjenner på mer avstand og mindre kjærlighet for foreldrene dine nå som du er 15 år, og at du stiller spørsmål til måten de oppfører seg på. For du skal jo snart finne din egen vei. Og om du hadde kjent deg like knyttet til dem nå som da du var f.eks 7 år, så ville du kanskje aldri flytta ut og ønsket å klare deg selv?

Nå skriver du jo ikke noe om hvor lenge du har kjent på mindre kjærlighet for foreldrene dine. Har det alltid vært sånn? Hvis det har skjedd konkrete ting hjemme hos deg som har skapt fravær av slike følelser- eller som har skremt deg fra å stole på dem, så forstår jeg at det er noe mer enn bare den "vanlige" løsrivelsesfølelsen som mange ungdommer har.

Det kan være lurt at du sorterer litt for deg selv og utforsker litt hva som kan ha skapt disse følelsene i deg. For å lære mer om de normale prosessene som skjer i puberteten når det gjelder å kjenne på avstand til foreldre, så sjekk denne linken.

Kommer du frem til at det er konkrete ting som gjør deg utrygg og som du tenker ikke er OK, så syns jeg du skal ta kontakt med noen som kan hjelpe deg å sortere litt mer. Da kan du f.eks be om en samtale på helsestasjon for ungdom, eller hos helsesykepleier på skolen din. Helseskepleier kan masse om pubertet, følelser og familieproblemer. Sammen med helsesykepleier kan du finne ut hva du skal gjøre videre i denne situasjonen og du kan få hjelp til en eventuell samtale med foreldrene dine, hvis du vil.

Et annet tips er jo rett og slett at du bare holder deg litt mer for deg selv når du er hjemme. Du har rett på privatliv så du kan f.eks be om å få være mer på rommet (eller andre steder i huset der du er alene). Du trenger kanskje ikke alltid bli med familien på ting de skal, du kan være mer alene hjemme og mer med venner ute, etc. Hvis du klarer å være ærlig med foreldrene dine om at du trenger mer tid for deg selv nå og at det er litt vanskelig å være med familien, så kan det være de forstår og at de lar deg være mer i fred. Tror du det ville hjelpe?

Det er fint å lese at du vet at foreldrene dine er glade i deg. Det er en viktig følelse å ha inni seg, uansett hvordan du føler det tilbake. Husk at kjærligheten til familien din vil komme tilbake til deg når du blir eldre. Det føles kanskje ikke mulig akkurat nå, men jeg er ganske sikker på at det vil endre seg!

Jeg håper dette ga deg noen svar og ideer. Under her har jeg lagt ved noen fine artikler som jeg tror du vil ha nytte av å lese.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no