Jeg er veldig mye redd og har mye angst.

Jente, 20

Jeg er veldig mye redd og har mye angst. Jeg har vert syk med kyssesyka i 4 månder. Ting var veldig ille månde 2 og 3. så startet jeg virkelig å føle på en uke med bedring, før kjæresten min smitta meg med en forskjøelse.Å jeg ble værre enn noe gang.Jeg ligger bare hele dagene i mørket alene og puster,og har gjort dette hele jula.D har vert mye redsel rundt differensialdiagnoser og utredning før, men nå er d mye være.Jeg er trist og redd hele tiden. Kjæresten min er vel redd jeg er suicidal,sjøl om e sie e ikke har konkkret plana.Samtidig føles d litt ut som den eneste vegen ut om ting ikke blir bedre. I juli ble jeg utsatt for ett overgrep. Redd han smittet meg har revet livet mitt i filler med å smitt me.Så nå er jeg redd for framtia, føle på fullstendig håpløshet, ser ikke att e får tbake livet mitt me jobb, trening, sosialt. E e midt i ett bluss som kjem t å ta ukesvis, å de først da e kan start å bygg tbake litt,men føle me en evighet unna livet mitt, å e føle me alene og redd

Svar

Hei,

Takk for at du deler med oss i ung.no hvordan du har det.

Det høres utrolig krevende ut å ha det sånn som du beskriver.

Når du ligger hele dagen i mørket og har altfor god tid til negative tanker, så kan det lett bli mye tanker som ikke er særlig til hjelp for deg.

Du bygger opp en frykt inni deg som lett blir en sannhet og katastrofetankene blir mange. Det er ikke rart du føler deg redd og alene.

Husk at det bare er tanker. Og tanker er bare en hendelse i sinnet, ikke en sannhet.

Ingen kan tenke positivt hele tiden, det er ikke et mål. Men når ingen andre kan trøste deg, så må du trøste deg selv. Øv på å være litt vennlig og støttende innover. I stedet for å bare tenke "worst case scenario", så er det nok mer sannsynlig og realistisk at dette går bra.

Kyssesyken tar tid, så det er et faktum. Men ikke lag scenarier som handler om at hele fremtiden er ødelagt, for det er den ikke.

Du har en familie og kjæreste som bryr seg om deg og er der for å støtte deg. Husk at alt ordner seg. Å bekymre seg er like funksjonelt som å sitte i en gyngestol. Du har noe å gjøre, men du kommer ingen steder.

En tanke er bare en tanke. En følelse er bare en følelse. De er ikke farlige eller kan aldri gjøre deg noe. Det er først når du legger til en oppfatning om tankene og følelsene at de får en betydning og mening.

Du bestemmer i stor grad hva du tenker. Ta styring, og tenk gode, oppløftende tanker. Da vil du også få gode følelser i kroppen.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 1.1.2026