Jeg er så jævlig miserabel til å være en ungdom.

Jente, 14

Hei, jeg er enebarn og jar veldig strenge foreldre. Jeg føler at jeg ikke for lov til å gjøre noe og ungdomstiden og det gøye blir tatt fra meg. Og mange av vennene mine har ditcha meg fordi jeg er for kjedelig. Siden jeg har vært så vant med å ha strenge foreldre tør jeg ikke å krysse grensene dems. Jeg sneik meg ut for å føle meg mer ungdom og tok med alcohol sånn at andre kan like meg mer og synes jeg er kul som tør å break the rules og har en YOLO tankegang. Men samtidig kjenner jeg meg selv ikke igjen fordi jeg er egt ikke en extrovert som liker oppmerksomhet. Jeg liker best å være for meg selv, og med andre men at vi gjør ting som ikke havner oss I trøbbel og at vi har fred og ro..jeg føler at jeg prøver å være noen jeg ikke er. Men jeg er så jævelig kjedlig som ikke tør å gå på bussen uten å ikke kjøpe billet engang. Jeg er så jævlig miserbeal får å være en ungdom. Hater meg for det. Jeg vil bare vil være kul ungdom uten å være redd og ha angst nåt jeg gjør kule ting. Hjelp!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du deler disse tankene og følelsene med oss.

Jeg forstår at du føler deg litt dratt mellom det å ville ha en vill og spennende ungdomstid, samtidig som du ikke ønsker å ta risiko og trives i eget selskap.

Jeg vil sterkt anbefale deg å legge vekk hele ideen om at du er kjedelig! Det stemmer ikke! Du er unik og bra, og akkurat sånn du skal være. Alle mennesker er forskjellige, og det er jammen bra! Prøv heller å vær stolt av den du er.

Jobb med å like deg selv litt bedre, da er det også lettere å bli likt av andre. Gi deg selv positiv oppmuntring, sånn du ville gjort til noen du bryr deg veldig om.

Alle mennesker har forskjellige sosiale evner, noen er veldig utadvendte og vil være med andre hele tiden, andre trives når det er litt roligere og i eget selskap. Ingenting er mer "riktig" å være enn andre ting. Bare vær deg selv, det er det bare du som kan være og det er mer enn bra nok!

Her er noen tips til deg, som jeg håper du kan hente inn når du blir veldig selvkritisk:

Husk at alt ordner seg. Å bekymre seg er like funksjonelt som å sitte i en gyngestol. Du har noe å gjøre, men du kommer ingen steder.
En tanke er bare en tanke. En følelse er bare en følelse. De er ikke farlige eller kan aldri gjøre deg noe. Det er først når DU legger til en oppfatning om tankene og følelsene at de får en betydning og mening.
DU bestemmer i stor grad hva du tenker. Ta styring, og tenk gode, oppløftende tanker. Da vil du også få gode følelser i kroppen.
Snakk med andre om hvordan du har det. Husk at alle vil kjenne seg igjen, for de aller fleste har tenkt og følt akkurat det samme som deg mange ganger.
Vær trygg på at du er bra nok akkurat som du er. Bare du kan være deg på en helt perfekt måte. Du er unik. Si gjerne dette til deg selv hver kveld før du legger deg.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 1.1.2023