Hvordan kan jeg gjøre opp for noe jeg angrer på?

Hei jente 17 år.

Det du beskriver høres veldig tungt ut å bære alene, og det gir mening at du kjenner på skam når du ser tilbake på det med eldre øyne. Samtidig er det viktig å forstå forskjellen mellom et barn som handler ut fra nysgjerrighet uten å forstå grenser fullt ut, og noen som bevisst ønsker å skade eller utnytte. Du var selv veldig liten. Barn i den alderen kan gjøre ting de senere blir sjokkerte over å ha gjort, nettopp fordi de ikke forstår seksualitet, makt eller konsekvenser slik eldre ungdom eller voksne gjør.

Det betyr ikke at følelsene dine er feil. Det er tydelig at du bryr deg om søsteren din og at du angrer på at du presset henne den ene gangen. Men måten du snakker om dette på viser også at du har empati og samvittighet. Folk som faktisk ønsker å skade andre går vanligvis ikke rundt i årevis og blir kvalme av skyldfølelse over noe de gjorde som barn.

Du trenger ikke straffe deg selv resten av livet for noe du gjorde som 9–10-åring uten å forstå alvoret fullt ut. Det viktigste nå er hvordan du velger å være som person videre, og det virker som du allerede tar ansvar følelsesmessig ved å erkjenne at det ikke var greit.

Du trenger heller ikke nødvendigvis fortelle foreldrene dine eller søsteren din akkurat nå for å “gjøre opp for det”. Hvis hun er ung og du er usikker på om en samtale vil hjelpe henne eller bare overføre skyld og forvirring, er det lov å vente. Noen ganger handler ansvar også om å være forsiktig med hvordan man tar opp ting.

Jeg tror det kunne hjulpet deg veldig å snakke med en trygg voksen eller en profesjonell alene først, for eksempel helsesykepleier, skolepsykolog eller terapeut. Ikke fordi du er farlig, men fordi du fortjener hjelp til å bearbeide skammen på en sunn måte i stedet for å gå alene med katastrofetanker om hvem du er. Dette er faktisk noe fagfolk har erfaring med å høre om.

Det at du var et barn, at det var begrenset, at det skjedde få ganger, og at du fortsatt bryr deg så sterkt om søsteren din, gjør at dette ikke høres ut som et bilde av hvem du er som menneske nå.

Derfor synes jeg du skal være litt snill mot deg selv og la deg selv få slippe. Snakk med noen hvis du trenger det, eller la deg selv få slippe skyld og skamfølelse nå. Det fortjener du!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no