Jeg minnes ting som jeg angrer på og ikke helt klarer å legge bort

Hei,

Takk for at du deler din historie med oss.

Jeg forstår at du sliter med skam og skyld over noe du gjorde mot din søster når du var bare et barn.

Uavhengig av hva det var du gjorde, så er det veldig viktig at du klarer å tilgi deg selv. Det vil ikke være en hjelp eller trøst for henne at du går under p.g.a. en hendelse du ikke kan gjøre om på.

Du hjelper verken henne eller deg selv ved å trykke deg ned, bære på masse skyldfølelser og si til deg selv at du ikke fortjener å lykkes.

Et barn forstår sjelden konsekvensen av det de gjør og har ofte heller ikke onde hensikter, men er nysgjerrige og utforskende. Du forstod heller ikke konsekvensen av det du gjorde, derfor fortjener du tilgivelse.

Du fortjener uansett tilgivelse fordi du angrer, fordi du nå forstår at det var feil og fordi du ikke bare prøver å bli bedre, men har blitt bedre. Minn deg selv på det!

Ta praten igjen med din søster om nødvendig, fortell hvor glad du er i henne og hvor verdifull hun er. Jeg forstår at det er viktig for deg å reparere relasjonen deres, kanskje den allerede er reparert?

Det som har skjedd, har skjedd. Du har lært. Du har angret. Nå må du videre i livet ditt og ikke tynges av skyld. DET fortjener du IKKE.

Ingen er feilfrie, vi gjør alle dumme ting vi angrer på. Det viktigste vi kan ta med oss fra det, er at vi lærer og blir klokere med tiden. Og tilgi! Skam og skyld er destruktivt å gå å bære på.

Ta med deg alt det fine du har lært, dine gode verdier og holdninger, og lev livet ditt!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no