Lurer på om moren kan fortelle andre om selvskading.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Moren din har ikke taushetsplikt som helsepersonell har så moren din kan f.eks. snakke med fastlegen din om det du sliter med selvskading uten at hun trenger tillatelse fra deg. Men hun vil jo ikke gjøre det for å være slem mot deg men for å hjelpe deg!

Jeg anbefaler deg å snakke med moren din/dine foreldre om det du sliter med av selvskading og vanskelige tanker og følelser. Dere vil sammen kunne finne ut hva du trenger av hjelp for at du skal få det bedre med deg selv, og jeg er sikker på at dere sammen kan bli enig om hvem dere skal snakke med videre.

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser og selvskading. Siden du ikke kutter dypt men risper deg så må nok ikke helsesykepleier fortelle dine foreldre om dette. Dersom du hadde slitt med alvorlig selvskading, skadet deg dypt og ofte, så ville helsesykepleier hatt opplysningsplikt til dine foreldre og derfor måtte snakke med de. Men det tror jeg ikke gjelder nå siden du ikke kutter deg dypt og ikke sliter med det som kalles for alvorlig selvskading. Jeg legger ved en artikkel her som omhandler taushetsplikten for helsepersonell for de under 16 år.

Snakk med helsesykepleier. Dere vil sammen finne ut hva dine foreldre må vite og hva de ikke trenger å vite. Men jeg råder deg til å snakke med dine foreldre om det du sliter med av vanskelige tanker, følelser og selvskading. De kan være en veldig god hjelp og støtte for deg, og de vil kun ditt beste.

Et tips til deg er at du skriver litt om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser og selvskading og så viser du dette til de du snakker med, både dine foreldre og helsesykepleier. Da vil de bedre forstå hva du sliter med og lettere kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Jeg skal fortelle deg litt om selvskading og komme med noen råd til deg. Men mitt hovedråd til deg er at du snakker med noen om det du sliter med.

Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som du sliter med. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.

Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter.

For at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte. Dette kan være vanskelig få til alene så jeg håper og anbefaler deg å snakke med både dine foreldre og helsesykepleier. For de kan hjelpe deg slik at du ikke lengre trenger selvskadingen!

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg og noen selvhjelpsapper som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker om følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no