Hvordan få foreldre til å akseptere at jeg har kjæreste?

Jente, 15

Hei, jeg er en jente på 15 år som har en kjæreste på 17. vi har sex, vi begger vil å ønsker det, vi er ca like modne å da mener jeg det er greit? Men mamma akseptere det ikke, hun mener det er sikkelig galt å hun er ekstremt sur. Hun blir å ta ifra oss privetlivet siden vi har brutt en tillit vi egt aldri hadde? Vi har aldri snakker om dette å hun har heller aldri fortalt at dette ikke er greit. Hva gjør jeg nå for at hun skal akseptere dette nå? Å er det virkelig så alvorlig som mamma sier, eller bare er det vanskelig for hun å akseptere det. Takk på forhond

Hei jente 15 år

Takk for at du deler spørsmålet ditt med oss!

Jeg forstår at du/dere ikke har det så lett for tiden. Du er i en alder da mange jenter og gutter blir opptatt av hverandre og forelsker seg i hverandre. Kanskje har du også venner som har fått seg kjæreste?

Det er normalt at foreldre kan være bekymret for ungdommene sine, men her i Norge legges det vekt på at barn skal kunne ha et sosialt liv der de kan være sammen med venner, både gutter og jenter.

Den seksuelle lavalder i Norge er 16 år, så siden du er 15 år er du for ung til å ha sex i følge loven, som skal beskytte deg. Dette innebærer imidlertid ikke at du ikke kan ha kjæreste. Et kjæresteforhold i din alder kan handle om andre fine ting enn sex som å tilbringe tid sammen, snakke sammen, holde hender osv. Det kan være både koselig og godt å ha en som kan gjengjelde kjærligheten din og som behandler deg spesielt godt!

Jeg vet ikke om du opplever at det er mulig å snakke med mamman din om dette? Kanskje er det nettopp sex moren din har vanskeligheter for å godta? I så fall kan du kanskje berolige henne ved at dere snakker om dette i første omgang? Kanskje kan du også spørre din mor hvordan hun opplevde det første gang hun fikk kjæreste? Hvis det å prate om dette vil gjøre din mor sint, er dette imidlertid ikke en god ide.

Jeg tror det kunne være godt for deg å snakke mammaen din på nytt. Finn en tid der dere har en fin stund sammen. Si hva du føler og hva det gjør med deg heller enn å "angripe" som ofte er et forsvar. Da får både du og mammaen din satt ord på hva det er som gjør at dette oppleves vanskelig. Legger ved noen artikler som kan være til god hjelp. Du/dere kan også snakke med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom.

Ønsker dere masse lykke til:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no

Besvart: 23.2.2022