Hvordan hjelpe pappa med angst og depresjon? Er bekymret

Jente, 17

Hei. Pappa fortalte meg nylig at han har slitt med angst store deler av livet og at han fortsatt gjør det. Dette har jeg aldri merket før han påpekte det. Han går til psykolog, noe som betrygger meg. I dag fortalte han at han også sliter med depresjon, noe som gir meg en klump i halsen. Jeg syns det er bra at han forteller, men jeg syns veldig synd i han og blir bekymret. Jeg hører så mye om selvmord på nyheter osv, og det har ofte sammenheng med depresjon og angst. Jeg vet at ikke alle med depresjon tar livet sitt, men det er fortsatt en tanke jeg går rundt med i bakhodet. Selv om det kanskje ikke skjer, så hater jeg å se han slite på den måten og jeg har så lyst til å hjelpe. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe noen med angst og depresjon? Han får allerede minst tre klemmer om dagen og jeg sier jeg er glad i han hver dag. (Det gjorde vi før jeg visste om det også)

Svar

Hei du

Så fint å høre at du bryr deg så mye om pappaen din og om hvordan han har det. Han er heldig som har deg og du er heldig som har han. Det høres ut som dere er gode på å vise kjærlighet gjennom både gode ord og klemmer.

Faren din har sikkert ønsket å være åpen og ærlig med deg ettersom han kanskje har tenkt at du kan ha lagt merke til at han ikke alltid har det så bra. Da er det lurt å være åpen heller enn at du må gjette på hvordan han har det og så videre.

Det er fint at faren din går til psykolog. Det er der han må få hjelp med angst og depresjon. Det kan godt hende at psykologen og han har snakket om at det er lurt å informere deg litt om hvordan han har det. Du kan jo også drøfte med faren din om det hadde vært aktuelt for han og deg at du var med til psykologen for å spørre litt om ting du lurer på og for å bli litt tryggere i situasjonen. Det er ikke sånn at du skal hjelpe han med angst og depresjon - det trengs det profesjonelle til. Du skal være som du er og være datter.

Dersom han går til DPS så har DPS fokus på noe som heter “barn som pårørende” (“barn” er alle under 18). Da er det naturlig for mange at den som er datter/sønn til den som går i behandling (i dette tilfellet deg og din far) er med i en time om dere selv ønsker det.

Du har helt rett i at de fleste som har depresjon (og angst) tar ikke livet sitt. Det er 15-20% av den norske befolkning som i løpet vil ha en depresjon. Det betyr over 1 million mennesker. Det er et lite antall som tar livet sitt sammenlignet med dette store tallet og det er ofte sammensatt hvorfor/hvordan det blir sånn.

Jeg skjønner godt du blir bekymret når det gjelder din egen far - det er helt naturlig. Nettopp derfor kunne det nok vært lurt å få snakket litt mer om det med en profesjonell. Dersom det ikke blir aktuelt for deg (eller han) å være med han på samtale så kan du selv ta kontakt med helsesykepleier på skolen din for å få støtte og råd i situasjonen og bare få satt litt ord på det du tenker på.

Ønsker både deg og faren din alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 18.5.2026

Oppdatert: 18.5.2026

Fikk du svar på det du lurte på?