Når jeg snakker med foreldrene mine, sier de ting som sårer.

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no om hvordan du har det hjemme.

Det gjør inntrykk å lese at du blir møtt på en så hard og kald måte av dine foreldre, når du deler noe som er sårbart og vondt for deg.

Det fortjener du absolutt ikke! Når du tar mot til deg, åpner deg om noe som er sårt og vanskelig, så bør du bli møtt med godhet, varme, omtanke og støtte. Ikke "hold kjeft"!

Jeg forstår godt at du da sitter igjen med en følelse av uønsket og verdiløs. Jeg tror ikke foreldrene dine egentlig ønsker at du skal ha den følelsen, og de forstår nok ikke helt skaden de påfører deg ved å møte deg på den måten.

De er helt sikkert veldig glade i deg, men vet bare ikke hvordan de skal møte deg når du har sårbare og triste følelser. Kanskje har de blitt møtt på samme måte selv, når de var barn og har ikke lært hvordan de skal møte disse følelsene hos andre (hos deg).

Jeg synes du skal fortelle dem hva det gjør med deg, når de møter deg på den kalde, dømmende og avvisende måten. Hvis det ikke hjelper, så synes jeg du skal vise dem innlegget du selv har skrevet her i ung, og svaret mitt.

I mange kommuner arrangeres kurs for tenåringsforeldre som nettopp handler om å få verktøy til å møte ungdommen på følelser de selv ikke ble møtt på som barn. Kanskje det finnes i din kommune.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no