Søsteren og foreldrene mine krangler, jeg blir redd og lei meg

Hei!

Jeg forstår godt at du er både lei deg og redd av den situasjonen som er hjemme hos deg for tiden. Det må være skremmende for deg å være vitne til at søsteren din og foreldrene dine krangler på den måten de gjør!

Jeg vet ikke hvor gammel søsteren din er. Kanskje hun er i puberteten? Det er vanlig å krangle ekstra mye med foreldre da, for følelsene kan virkelig koke på innsiden og det er en helt naturlig (og strevsom) del av det å bli ungdom.

Men selv om det er vanlig å krangle så kan det bli for mye. Sånn er det hos dere nå. Det høres vanskelig ut for alle! Søsteren din virker å ha det vondt inni seg på flere måter enn bare "vanlig" pubertet ettersom hun viser så mye sinne ut mot foreldrene dine at hun f.eks kaster ting på dem.

Det er viktig å tenke på at krangling ikke er en person sin feil. Kranglinga plager alle dere, og de andre i familien er sikkert slitne de også. Det er aller mest foreldrene dine som har ansvar for å ta tak i situasjonen når den er som den er. Hvis de merker at søsteren din har større problemer enn hva de klarer å hjelpe henne med så må de søke hjelp. Foreldrene dine kan få gode råd her på denne nettsiden som heter foreldrehverdag.no. Kanskje du kan vise dem linken?

Det jeg tenker videre er at du kan være litt nysgjerrig og utforske litt. Finnes det stunder der dere ikke krangler, og hva gjør dere da? Du kan ta en bok og skrive ned notater, og se om du ser et mønster. Hvis du finner ut av stunder dere har det mer koselig, foreslå at dere gjør mer av dette sammen alle fire.

Eller kanskje du skal spørre søsteren din om bare dere to skal finne på noe sammen i jula? Gjerne ute av huset, så dere får litt pustepause fra det stedet som oftest forbindes med dårlig stemning. Det er vanskeligere å krangle rett etter at man har delt en fin stund. Kanskje søsteren din også kan snakke litt med deg om både hvordan hun har det selv og hvordan du har det. Dere har mange felles erfaringer, dere er jo i samme familie. Det kan tenkes at det blir en fin prat? Spør gjerne hvordan det går med henne, si at du bryr deg.

Og - neste gang det brygger opp til krangel mellom søsteren din og foreldrene deres så husk at du også har lov til å bare gå din vei. Bare gå helt ut av huset. Har du andre voksne du har et nærere bånd til som ikke bor for langt unna, dra på besøk til dem. F.eks besteforeldre, tante/onkel, eller familievenner. Det er godt å kjenne at man har noen muligheter for "escape" fra familien. Eller hva med å dra til en venn? Du trenger ikke nødvendigvis fortelle alt, men bare det å komme seg litt unna kan hjelpe. Det er lov å trekke seg tilbake for å beskytte seg selv hvis det blir for mye styr hjemme.

Jeg skjønner at det er vanskelig å prate med noen om det du opplever men husk at å si ifra ikke er å sladre. Det er en måte å ta vare på seg selv og følelsene sine på. Alle mennesker trenger å få utløp for følelser og erfaringer. Som du skriver, det vonde inni deg kan ikke bli der inne lenger, det må ut! Det er et naturlig behov. Jeg er helt sikker på at f.eks en god venn eller et fint familiemedlem vil forstå.

Du kan også ringe anonymt til en hjelpetelefon. Kanskje det er lettere å ringe for å prate enn å gå til en sånn som helsesøster? Eksempler på hjelpetelefoner du kan ringe, finner du her.

Jeg håper dette ga noen svar til deg som du kan bruke. Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen om ting ikke blir bedre<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no