Foreldrene mine krangler ofte og drar hverandre ned. Gutt 18

Gutt, 18

Foreldrene er kommet til et punkt der de ikke klarer å diskutere ordentlig, de krangler ofte og drar hverandre ned (intensjonelt og uintensjonelt). Faren min er logisk tenkende, rasjonel og dårlig på mennesker, til det punktet hvor man kan tro han er autist. Moren min er emosjonell og urasjonell. Moren min ser alltid noe dårlig med faren min, og faren min klarer ikke å skjønne hvordan han burde oppføre seg (feks. når han burde holde kjeft). Begge har veldig rett i det meste av det de sier om hverandre, men de utrykker ingen ønske om å prøve å gjøre det bedre. Jeg prøver å snakke til begge om det, men moren min orker ikke høre og blir sur. Faren min hører, men klarer/gidder ikke å faktisk gjøre noe. Kranglingen går ikke kraftig ut over meg, men jeg har ikke lyst at foreldrene mine skal leve slik (eller alene) til de dør. I tillegg blir søsteren min tilsynelatende såret. Jeg er lei av det, og orker ikke at det skal være slik. Hjelp meg å forene to så ulike mennesker. Svarer på spørsmål.

Svar

Hei!

Det å leve i en familie der foreldre ofte krangler, det er virkelig slitsomt. Selv om du begynner å bli voksen så bør hjemmet ditt være et sted der du får slappet av og hentet energi. Når hjemmet heller er et sted der det ofte er dårlig stemning eller krangling, blir det motsatt. Du tappes for energi. Det samme skjer med søsteren din. Så det er bra du reagerer og vil finne en løsning her. Barn til foreldre som krangler kan ubevisst gå med mye stress i kroppen.

Det første jeg vil si er at du har et godt blikk for foreldrene dine. Du beskriver virkelig to motsetninger når du forklarer hvordan de oppfører seg.

Om man er veldig ulik som type og så begynner å krangle er det lett å bevege seg bare mer og mer bort fra hverandre. F.eks - jo mer følsom moren din blir, jo mer "hard" og rasjonell blir faren din. Og da får moren din det bare verre, klarer ikke reagere fornuftig på det, og blir bare ennå mer følsom. Og da blir sikkert faren din ennå mer stressa og skrur på det han er god på, nemlig mer logikk og mer av det rasjonelle. Og så skjønner de hverandre mindre og mindre. Man beveger seg på en måte lenger bort fra hverandre ved å holde på slik. Jeg vet ikke om det gir mening å se det sånn?

Dessverre er det lite du kan gjøre for å forene foreldrene dine. Det handler mest om at du er barnet deres og verken har ansvar eller mulighet til å få dem til å finne tilbake til hverandre som par. Dette er noe de som voksne må ønske selv. Men det du kan gjøre er å si klart og tydelig ifra hvordan kranglingen påvirker både deg og søsteren din. Kanskje hun vil si ifra sammen med deg? Da blir det ennå mer virkningsfullt. Finn en tid der de ikke krangler fra før og fortell dem at dere blir påvirket. I denne teksten som vi har laget finner du mange gode, konkrete tips til hva du kan si til dem og hvordan du kan si det.

Dersom ting ikke gir seg og foreldrene dine ikke endrer kommunikasjonen seg i mellom, så kan du jo vurdere å flytte ut? Du er over 18 år kan jeg se, da har du jo lov til det. Så kan du fokusere på deg selv og dine egne behov. Hvis det er aktuelt for deg å vurdere flytting, så sjekk ut linken her. Den er til et annet spørsmål fra en annen ungdom men svaret gir god oversikt over ulike muligheter man har om man vil flytte hjemmefra som ung voksen.

Du kan ellers ta vare på søsteren din så godt du kan, invitere henne med ut av huset og finne på egne ting som søsken.. Og det foreldrene dine driver med der hjemme kan få bli litt mindre viktig for både deg og henne.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 22.3.2025

Oppdatert: 22.3.2025