Vil bo mindre hos pappa. Han gir meg dårlig samvittighet når jeg sier det

Hei!

Det er helt greit å føle og ønske det du gjør. Når man har to hjem er det naturlig at man av ulike grunner føler seg mer hjemme og vant hos den ene forelderen, og sånn sett vil bo mer der. Du fortjener virkelig ikke å ha dårlig samvittighet ovenfor pappa. Jeg syns du har vært modig som har vært ærlig med han om dine følelser og ønsker. Det er synd han ikke har klart å imøtekomme og forstå deg bedre. Det høres ut som at du har strukket deg langt for å få det til å fungere med skilte foreldre, for å gjøre alle fornøyde.

Jeg tenker at pappa har et stort ansvar for å få til samarbeidet med deg. Da er det viktig at det er trygt og hyggelig når du er hos han. Han er forelder og må koble seg på utviklingen din og behandle deg som den alderen du er. Når han får deg til å føle deg som en 10-åring når du faktisk er myndig, da forstår han ikke hva du trenger. Da er det jo naturlig at du trekkes mer mot å være hos mammaen din.

Og når man blir 18 år og myndig, så blir jo mange ungdommer opptatt av andre ting enn foreldrene sine. Du skal jo etter hvert ut for å finne din egen vei. Foreldre må rett og slett slippe litt taket når barna blir store.

Du spør hvordan du kan løse dette.

Jeg tenker at du må ta en ny samtale med pappa om saken, og si at du har bestemt deg for å bo mest hos mamma og at du virkelig ønsker at han respekterer ønsket ditt. Forsøk å forklare litt mer hva som er årsaken konkret, mer enn at du bare ikke har lyst. Hva handler det om for deg? Jo mer du kan forklare det ut ifra deg selv uten å kritisere pappa, jo bedre er det.

Det kan bli følelsesmessig tøft for deg å stå i det du mener, men det er viktig at du gjør det. Og du har helt rett til det! Snakk gjerne med noen andre (f.eks mamma eller en god venn) i forkant av samtalen så du får sortert tankene og klargjort argumentene dine.

Hvis du vil, så kan du i tillegg kan du foreslå at du fremover er mer med pappa i noen helger og ferier, og at dere to kan møtes utenom hjemmet hans f.eks en ettermiddag i uken. Da kan dere finne på ting sammen som dere to liker. Det kan være lettere å være sammen for dere i en slik setting utenfor husets fire vegger. Det kan jeg tenke meg han blir glad for at du tar initiativ til. Da kan det bli lettere for han å akseptere at du ikke bor like mye hos han lenger. Hvis du fokuserer på de tingene du liker å gjøre med pappa kan det hende han blir lettere å ha med å gjøre i denne situasjonen.

Videre, kan du lese mange gode tips her, til hva som er viktig å tenke på i en vanskelig samtale med foreldre.

Mitt hovedråd er at du - både i denne saken og andre saker som vil dukke opp i livet der den dårlige samvittigheten kommer - alltid tenker på hva du ønsker for deg. Og så, at du står i det. Så er foreldrene dine begge to heldige som har deg i livene sine. Men de må også begge ta inn over seg at du er en ung voksen nå og at det er naturlig at du bestemmer mye selv.

Blir ting for vanskelig så husk at du kan flytte ut også etter hvert. Da kan du heller besøke foreldrene dine når du bestemmer det selv og du kan be dem på besøk hjem til deg. Jeg legger ved noen artikler til deg under her om det å flytte ut som ung voksen og hva man i så fall må tenke på.

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no