Jeg har utfordringer med å forholde meg til andre

Gutt, 19

Hei! Har utfordringer med å forholde meg til andre mennesker, og føler at andre kun vil meg vondt, er fiendtlig innstilt eller ser ned på meg, på grunn av dagens ordskifte og spenninger. Jeg føler meg som en outsider, blant annet på grunn av utseendet mitt. Dette skyldes at én av foreldrene mine ikke er europeer. Jeg har derimot vokst opp i Norge og levd som hvilket som helst annet norsk barn. Jeg har heller aldri møtt den nevnte forelderen. Da jeg var ung, fikk jeg en stefar som mildt sagt var ustabil og som bragte med seg en del verbal vold, ofte knyttet til min bakgrunn. Jeg har lenge levd uten å tenke på dette og følt meg normal. Men jeg ble etter hvert deprimert på VGS, slet med selvbildet, og siden har det vært en nedadgående spiral, forsterket av bekymringer rundt økonomi og høyere utdanning. Jeg er redd for å utvikle en sykdom og har lest mye om hvordan folk blir formet av miljøet rundt dem og får helt forferdelige personlighetsforstyrrelser som følge. Hva gjør jeg nå?

Hei,

Det høres ut som du har med deg mange vonde opplevelser som gjør at du strever med å akseptere deg selv og den du er i dag.

Det høres også ut som at det du har opplevd handler om at du ikke har blitt sett eller akseptert av andre og de rundt deg og at dette har på en måte blitt integrert i deg. Det er ikke din skyld og det er en naturlig reaksjon at man blir paranoid på andres intensjoner.

Når jeg sier paranoid så mener jeg at vi tenker at andres intensjoner er negative og onde uten at vi med sikkerhet vet. Vi har alle en form for paranoiditet og det skal vi også ha for det er sundt. Men dersom den får for mye plass så kan vi også bli hemmet av den.

Jeg syns du bør snakke med noen om det du sier til oss. Det kan være godt å få sortert i dine opplevelser fra tidlig barndom og få hjelp til å akseptere at du er den du er.

Vi tar ofte innover oss andre meninger og da mister vi også vår egen identitet og opplevelse av å være oss.

Når man leser om personlighetsforstyrrelser så vil man kjenne seg igjen - vi har alle symptomer men for å få en diagnose så handler det om hvor mye eller lite man har av noen symptomer og som igjen gjør hverdagen og relasjoner til andre vanskelig.

Jeg syns ikke du skal være redd for å få en diagnose . det er slettes ikke sikkert du vil få det!

Uansett så er det god behandling å få og jeg tror det vil være nyttig for deg å få hjelp med vonde erfaringer og andres og egne kritiske blikk på deg.

Jeg anbefaler deg å snakke med fastlegen din for å få henvisning til psykolog. Det er også helsesykepleier på helsestasjon for ungdom som du kan snakke med.

God klem til deg

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 3.10.2026