Fungerer greit på utsiden, men har det helt jævlig inni meg. Hva gjør jeg?

Jente, 17

Hei. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette. Jeg fungerer egentlig ganske bra på mange områder, men det føles ikke sånn inni meg. Jeg har hatt tanker om at jeg ikke vil være her lenger, og de har kommet oftere enn normalt. Jeg vet ikke alltid om jeg faktisk ønsker å dø, men jeg tenker mye på at jeg ikke vil eksistere, at jeg står i veien uansett hvor jeg er, og at ting kanskje hadde vært bedre uten meg. Psykologen min vet om noen ting, men jeg har aldri klart å fortelle henne ordentlig hvordan jeg har det. Jeg overtenker absolutt alt, blir konstant nervøs og kan få lyst til å gråte av den minste kritikk eller hvis jeg føler at jeg har gjort noe feil. Jeg er lærling i barnehage, så det gjør hverdagen vanskelig. Jeg føler meg helt idiotisk som fortsatt har det sånn når jeg snart er 18, og jeg har ingen voksen jeg føler jeg klarer å snakke med. Hva gjør man når man fungerer greit på utsiden, men har det så jævlig inni seg? Føler lzm som om ingen tar meg seriøst..

Hei

Så fint at du skriver til oss om det som er vanskelig for deg.

Dine tanker om at du ikke vil være her lenger, at du ikke vil eksistere er vanlige tanker å få når du strever med noe som er vanskelig for deg og du selv ikke finner måter å få det bedre på.

Da kan tanker om døden eller det å opphøre å eksistere dukke opp som en løsning. De betyr ikke at du ønsker å dø. De betyr at du ønsker å få det bedre, men at du selv ikke finner gode løsninger på det som er vanskelig.

Hva årsaken til strevet ditt er, kan være sammensatt og det er ikke sikkert du selv forstår hva alt handler om eller hvor det kommer fra.

Det kan skape en situasjon med mye fortvilelse og håpløshet. Som igjen kan forsterke det vanskelige og forklare hvorfor tankene kommer hyppigere.

Folk i alle aldre kan kjenne seg igjen i din beskrivelse. Utrolig mange klarer å ta på seg en maske i hverdagen, og fungerer tilsynelatende bra i andres øyne. Mens de kjenner at de holder på å gå i stykker innvendig.

På en måte er det bra at du mestrer hverdagen din. Dog er det kjipt og leit å være så engstelig for ikke å være bra nok, flink nok eller være redd for å ikke passe inn.

Tanken din om at alt blir bedre uten deg, er ikke sann. Verden blir ikke et bedre sted uten deg. Du er viktig og umistelig.

Derfor vil jeg oppfordre deg til å fortelle psykologen din hvordan du faktisk har det. Jeg ber deg være ærlig om tankene dine, og hvordan du har det inni deg.

Det må til for at du skal bli forstått godt nok og få rett hjelp for deg.

Bare det å få sagt alt dette til noen, kan føles som en lettelse, fordi du får delt det med noen.

Beskriv det samme du har gjort til oss. Vis eventuelt psykologen din hva du har skrevet. Ta dette på alvor for å hjelpe deg selv.

Øv deg på å snakke med psykologen din.

Det vil etter hvert øke din selvforståelse. Noe som gjør det lettere å snakke med andre også. Vær tålmodig med deg selv, la deg selv bruke tid på å finne måter å få det bedre på sammen med din psykolog.

Psykologen din vil ønske å hjelpe deg.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no

Besvart: 2.10.2026