Jeg stoler ikke på noen, er trans, ingen bryr seg om at jeg sliter psykisk.

Hei du!

Det er veldig vondt å kjenne på at man føler at andre ikke bryr seg. Spesielt i de situasjonene der man absolutt trenger at noen bryr seg.

Nå er det jo slik at jeg ikke kjenner de du har rundt deg. Det jeg imidlertid vet er at mange vet ikke helt hvordan de skal snakke med andre om vanskelige ting. Ofte kan man være redd for å si noe feil, si noe som ikke passer, spørre "for mye" eller på andre måter gjøre det verre og vanskeligere for den det gjelder. Mange kan også være redd for at de ikke skal klare å følge opp på en bra måte, ikke klare å hjelpe på "rett måte" og andre slike tanker. Dette fører ofte til misforståelser der den som det gjelder føler at andre ikke bryr seg/er interessert mens i realiteten handler det om at den/de andre ikke tør eller er usikre på hvordan å gå frem. Kanskje er det også slik for de du har rundt deg.

Det høres ikke ut som du har det så godt med deg selv for tiden. Det at du tenker på selvskading og selvmord er klare tegn på dette. Det er nok lurt å snakke med noen som ikke er i familien om det du opplever. Kanskje trenger du å få satt ord på følelsene og tankene dine. Når det gjelder hoderekning (6 + 8 og lignende) så er det ikke hvor god man er i hoderekning som avgjør om man er smart eller ikke. Intelligens handler om så mye mer og er mye mer sammensatt. Så når alle andre sier du er smart så stemmer nok dette - for de har sett deg i flere settinger mens det høres ut som du kan henge deg opp i enkeltting som du syns er vanskelig. Slik er det gjerne med det litt strengere blikket vi mennesker ofte har på oss selv i forhold til det vi har på andre.

For å få kontakt med noen du kan snakke med om alt som foregår inni deg nå så er det lurt å ta kontakt med f.eks fastlegen (drøfte henvisning til psykolog ved behov), helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom der du bor.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen