Jeg silter veldig med sårbarhet akkurat nå...

Hei!
Så fint at du kan fortelle til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du er på et sted i livet hvor alt føles håpløst og tungt ut. Da er det ikke alltid lett og tenke at livet kan endre seg eller bli annerledes. Men det kan det kjære deg. Selv om det er tungt nå så vil det ikke alltid være slik. Det kommer tilå bli bedre igjen!

Det som er fint er at du har oppsøkt hjelp og at du skal til BUP. Det er frustrerende når det tar så lang tid å vente for man vil jo gjerne ha hjelp når vi ikke har det bra. Det er mange som har det vondt og det er også derfor det er litt tid å vente på å få hjelp.

Mitt beste råd til deg er å lage deg en oversikt hver dag over hva du vil gjøre hver dag. Det kan være alt fra når du skal stå opp, når du skal dusje, spise frokost, om du vil ringe noen eller være med noen, om du skal lese, skrive, høre på musikk eller se en serie eller noe annet du kan gjøre. På denne måten avledes tankene dine over til noe annet enn grubling og frykt. Det å være sårbar er helt ok og det er ikke så rart at du blir trist når det er så mye som er vanskelig i livet ditt og som kan føles så umulig å gjøre noe med. Men det er mulig å få det bedre og det er mulig å få det bedre av angst og bekymringer.

Jeg vil også råde deg til å be om samtaler hos helsesykepleier på helsestasjon for ungdom. Der kan du si det du sier til oss. Det å ha noen å snakke med mens du venter på time hos BUP kan gjøre at du føler deg litt mindre redd. Det finnes også chattetjenester på nettet som du kan benytte deg av mens du venter.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese. Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe der?

Ønsker deg alt godt og at du får det bedre snart. Du er god som gull!
Hilsen psykiatrisk sykepleier