Hvorfor blir ikke jeg invitert med? De var mine venner først?

Jente, 13

Så jeg går på dansing men ingen av vennene på skolen min gjør det så når jeg var på dans så fikk jeg jo venner der. Alle jentene på skolen min går på fotball og er liksom populære og har masse venner fra andre skoler og jeg har liksom vært litt sjalu på det fordi jeg ikke spiller fotball så derfor har ikke jeg like mange venner som de men ja jeg fikk meg venner på dansingen og når det ble sommer så var det danse sommerskole og der var jeg, vennene mine fra dans og jenter fra skolen. Jeg hang mest med de fra dans og sånt og så begynte jentene fra skolen min å bli venn med de fra dansen og jeg tenkte ikke så mye på det da fordi jeg tenkte at jeg var fortsatt god venn med de fra dans men etterhvert så begynte de å liksom gå å hente lunsj sammen, følge til doen, sitte ved siden av hverandre og sånt og jeg merka det og når S-skolen var over så så jeg på tik t at en fra dans var med de fra skolen min og det skjedde flere ganger og de har ikke invitert meg en gang og jeg vil bare være med..

Svar

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. om tankene dine.

Det høres ut som at du har har hatt en flott sommer! Det er positivt av vennene dine fra skolen nå ser hvor gøy du har det med dansingen og også deler vennskap med noen av de samme vennene. Det gir et fellesskap.

Når du ikke føler at de inkliuderer deg, når de er sammen, så synes jeg du skal snakke med dem. Inviter deg selv med, det trenger du ikke være redd for. Det er bra at de kjenner hverandre, da er det lettere å være med dem fra skolen, OG dem fra dansingen når høsten og hverdagen begynner igjen.

Det er vondt å føle seg utelatt, men se hva du kan gjøre selv for å gli inn igjen i gruppen. I stedet for at du skal bli bedt med, så kan du be med selv. Inviter til å henge, til å finne på noe, komme hjem til deg og se en film eller en serie, ja hva som helst som ungdom gjør sammen.

Det er sikkert tilfeldig at du ikke ble bedt med. De regner nok med at du blir med hvis du vil.

Snakk gjerne med en voksen om hvordan du har det, og om tankene dine. Det hjelper å snakke om ting som føles vanskelig.

Skolen begynner igjen snart, og hvis du synes det er vanskelig å snakke med foreldrene dine, så kan du alltid snakke med helsesykepleier

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 14.8.2025