Har jeg en type angst?

Jente, 14

Har jeg en type angst? Jeg blir ofte stresset, når jeg blir veldig stresset så hyperventilerer jeg og begynner å gråte. Foreksempel hvis jeg våkner opp i en hverdag og jeg har forsovet meg, så begynner jeg å hyperventilere med en gang og begynner å grine, fordi jeg kommer forsent på skolen. Det skjer også bare jeg er stresset, eller blir stresset generelt. Jeg hypeventilerer også om noen sier de må kaste opp eller at de er kvalme, eller hvis jeg selv er kvalm. Når jeg blir kvalm kjenner jeg det med en gang, da begynner jeg å grine og jeg tør ikke flytte på meg, fordi jeg er redd for å kaste opp. Jeg overtenker også veldig mye, jeg tror det er grunnen til at jeg er så stresset. Jeg føler også at jeg hele tiden strever for å være perfekt og at alt skal være perfekt og bli akkurat som jeg tenkte, hvis ikke det går så blir jeg stresset igjenn og begynner å hyperventilere og gråte. Det pleier som regel å hjelpe hvis jeg ringer Pappa, eller får klem av Mamma eller Pappa, men ikke alltid.

Svar

Hei du,

Det høres ut som du opplever mye stress og at du får sterke reaksjoner når ting blir vanskelig. Dette kan minne om symptomer på angst eller engstelse.

Slike symptomer som du beskriver kan være fryktelig ubehagelige, men de er ikke farlige. Du skriver at mye av stresset kanskje henger sammen med overtenkning – og det kan godt stemme. Tanker og følelser henger ofte sammen. Hvis jeg f.eks. tenker "nå får jeg sikkert kjeft fordi jeg kommer for sent", reagerer kroppen som om det er i fare, selv om den egentlig ikke er det. Hvis jeg i stedet tenker "det går nok fint, alle kan komme for sent en gang iblant", roer kroppen seg lettere ned.

Du er ikke alene om å ha det sånn, og det finnes god hjelp som kan gjøre det lettere for deg. Det er veldig bra at du allerede legger merke til hva som skjer med deg, hvilke tanker som dukker opp i forkant og hva som hjelper deg. Kanskje det kan være lurt å snakke med helsesykepleier på skolen eller fastlegen din? De er vant til å hjelpe ungdom som har det akkurat slik som deg. Snakk gjerne med foreldrene dine om hvordan du har det. Det er viktig at de vet, slik at de kan gi deg god støtte og omsorg.

Jeg legger ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese og følge rådene der. Håper det er til hjelp for deg.

Ønsker det alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 29.4.2025