Hvordan kan jeg hjelpe en venn som ikke vil ha hjelp?

Jente, 17

Hei, jeg har en venn, jente 17, som fortalte meg i går at hun slet ordentlig med spiseforstyrrelser. Hun var veldig full. Dette har foregått i ett år. Jeg husker i januar hun hadde begynt å gråte og fortalte hun ikke likte å være hjemme. Ikke fordi noen slo eller sa noe, men hun er enebarn med skilte foreldre og mye kjeft. Hun har snakket med helsesykepleier og hun sa at hun skulle kontakte fastlegen. Jeg sa at hun skal og. Men hun sa hun ikke ville fordi det ville bli for virkelig. Hun vil ikke si noe til foreldre. I tillegg er det en gutt hun liker, hun jobber med. De er bare veldig gode venner og han vet om det med spiseforstyrrelsene. De pleier og dra på mcd ofte og hun sier at det hjelper. Nå er han sur og tatt avstand for noe annet. Nå er min venn bare lei seg og sa dette bare til meg i fortroelse. Hva kan jeg gjøre og si? Virket ikke som hun vil ha hjelp. Hun snakka med helsesykepleier i januar men ga opp. Så begynte hun å snakke med meg mindre pga jeg visste problemene. Hjelp

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg forstår godt at du gjerne vil hjelpe vennen din som har det vanskelig. Det viktigste du kan hjelpe henne med, er å sørge for at hun får profesjonell hjelp.

Mange som sliter med psykisk sykdom vil helst ikke ha hjelp, fordi det involverer å snakke om seg selv, og hvordan de finner livet vanskelig. Derfor tror de at de kan ordne opp selv, og bruker gjerne venner som samtalepartner.

Det er urettferdig mot vennen, da vennen ikke er kvalifisert til å gjøre de riktige tingene og til rett tid. Noen har studert i mange år for å blir gode på psykisk helse, og det er dem vi skal stole på i sånne vanskelige situasjoner.

Når vennen din har sluttet å gå til helsesykepleier, men bruker deg i stedet, så er det ikke bra. Jeg synes du skal si til vennen din at du forstår henne og at du er glad for at hun viser deg den tilliten at hun snakker med deg, men dette kan du ikke hjelpe henne med. Ikke med annet enn å lytte og forstå, og støtte henne.

Nå snakker hun også mindre med deg, fordi hun føler at du vet for mye om henne. Jeg synes du skal fortelle vennen din at du syns det er leit, men at du gjerne kan følge henne til fortsatt samtaler med helsesykepleier, eller til fastlegen, hvem som helst egentlig, som kan skaffe henne riktig hjelp. Du kan også si til henne at om hun ikke vil oppsøke hjelp, så vil du snakke med foreldrene hennes, sånn at de kan skaffe henne hjelp.

Vennen din er ikke ditt ansvar, men du kan hjelpe henne til å få hjelp.

Du kan gjerne snakke med helsesykepleier selv, for egen del. Det er viktig st også hjelperen får noen å snakke med.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)

Besvart: 9.9.2023