Jeg er en trans gutt som strever psykisk med flere ting

Gutt, 13

Hei,jeg er en trans gutt på 13 år.Jeg sliter veldig psykisk,med blant annet angst og depresjon(udiagnostisert).I det siste har det også blitt litt vanskelig å spise,og har blitt mer stressende å gå på skole.Jeg sliter også med tanker om å selvskade,eller å holde meg "ren"fra det.Nesten alle vennene mine sliter og med deres mentale helse.Foreldrene mine er ganske transfobiske og jeg stoler ikke på de.Går til helsesykepleier en gang i uken men føler ikke at det hjelper så mye.Nå har jeg det så dårlig at det føles ut som det aldri vil bli bedre. Det eneste som jeg ser for meg kunne umiddelbart ha hjulpet er å flytte fra foreldrene mine(moren min er manipulativ og jeg kan ikke snakke med foreldrene mine om noe) selfølgelig skjønner jeg at det ikke går da jeg er bare 13.Mamman min er så transfobiske at jeg har laget en nødplan hvis hun finner det ut(flytte til en venn,foreldrene dems er veldig støttende og vet at jeger trans).Virker hellerikke som at helsesøsteren forstår hvor ille det er.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så bra du skriver til oss når du kjenner at det begynner å bli såpass vanskelig.

For det første vil jeg si at det er viktig at du vet og husker på at det finnes masse god støtte og hjelp for deg. Det kan kjennes ut som du er alene nå, eller at mye er håpløst, men sånn er det ikke.

Livet endrer seg hele tiden, og du kommer til å få det annerledes.

Jeg tenker at det høres ut som en god ide å forsøke fortelle helsesykepleier det du skriver til oss her. Kanskje kan du for eksempel vise det du har skrevet, eventuelt også det vi svarer?

Det høres ut som du trenger mer hjelp og støtte fra voksne rundt deg, enn det du har nå. Jeg kjenner ikke den fullstendige situasjonen til deg og familien din, men om du ikke får hjelp fra dem så trenger du likevel å få snakket med noen så du generelt kan få hjelp.

Situasjonen du beskriver høres veldig anspent ut, og som at det kan være flere ting som gjør at du kjenner det er vanskelig å slappe av og være deg selv. Da kan det bli sånn at du begynner å strever med flere andre ting, og kjenne at livet blir veldig vanskelig.

Hvis du er i Oslo-området kan du også ta kontakt med helsestasjon for kjønn og seksualitet for å be om hjelp og råd, og støtte.

Hvis det er sånn at du ikke kjenner deg trygg hjemme har du også mulighet til å ta kontakt med barnevernet eller familievernkontoret selv.

Kanskje er det sånn at familien din trenger litt hjelp til å jobbe med hvordan dere kan snakke sammen eller samarbeide?

Jeg synes det høres veldig bra ut at du har en venn og familien til hen som vet om deg og noe om hvem du er. Kanskje du kan snakke litt mer med dem og finne ut hva du kan gjøre videre?

Jeg tror noe av det viktigste du kan gjøre er å skaffe deg mer hjelp, trøst og støtte nå. Det høres ut som du går alene med en hel del vonde tanker og følelser, selv med de du snakker en del med.

Det høres ikke ut som det er noe bra for deg, og da er det viktig å be om hjelp. Hvis det er sånn at de samtalene du har med helsesykepleier ikke hjelper, så kan det være viktig å snakke med hen om det, og eventuelt få mer hjelp enn du allerede får.

Jeg håper dette ga deg litt råd og tips om hva du kan gjøre videre. Jeg legger også ved noen artikler og lenker til deg, og ønsker deg masse lykke til videre!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 31.10.2024