Er trans og har slitt med selvskading i 3 år og har nå selvmordstanker

Gutt, 14

Hei, jeg er en trans gutt på 14 og har slitt med selvskading og selvmords tanker i rundt 3 år nå. Moren og faren min har nesten nettop fått vite at jeg sliter med selvskading og de ble veldig triste av å høre om det, de har også nylig blitt skilt så jeg har ikke hatt lyst til å fortelle dem at jeg har tanker om å ta livet mitt. Ingen vet om dette problemet jeg har med selvmords tanken. Jeg er husker ikke hvordan det startet men jeg tror det har litt med identiteten min og hvordan jeg vil at andre skal se meg. Familien vet jeg er trans og det gjør meste parten av venne mine også, de alle er veldig støttende som jeg er glad for. Selvmord har egentlig alltid bare vert en liten sikkerhet eller en siste utvei, men i det siste har selvmords tanken bare blitt verre og jeg tror kanskje snart jeg kommer til et punkt hvor jeg faktisk prøver å ta livet. Har dere noen tips til hvordan jeg kan fortelle foreldrene mine eller få vekk tanken?

Svar

Hei du!

Så fint at du tar kontakt i en vanskelig situasjon.

Det høres ut som at det er viktig at du får hjelp. Det er klart at foreldre kan bli lei seg når ungdommen deres skader seg - det er naturlig. Det betyr ikke at de ikke kan tåle det. Det er nok lurt om du sier rett ut til dem at du trenger å snakke litt mer og at du har hatt tanker om å ikke klare å leve. Dersom det blir for vanskelig å gå helt "brått" på kan du heller si at du ønsker å snakke med dem på et tidspunkt de har tid og at det handler om noe vanskelig. Da har både du og dem litt tid til å forberede seg. Så kan du åpne med å si at du har det vanskelig og så tenker jeg at de vil hjelpe deg videre i samtalen. Så kan du fortelle om selvmordstankene etter hvert i samtalen.

Du kan også si til foreldrene dine at du trenger å snakker med noen profesjonelle om hvordan du har det.

For å få snakket med noen profesjonelle så kan du og foreldre gå til fastlegen først. Der kan du få henvisning til psykolog/BUP ved behov for det. Dersom det sitter for langt inne for deg å snakke med foreldrene dine i første omgang så kan du heller snakke direkte med noen profesjonelle som du ikke trenger henvisning for å komme til - da går du enten til helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom der du bor. De vil hjelpe deg videre. Ofte kan vi trenge å få satt ord på hvordan vi har det og spesielt når det er så vanskelig inni oss at selvmordstanker har kommet på banen.

Dersom du trenger å snakke om ulike tema som omhandler det å være trans så kan du snakke med trygge voksne med transkompetanse på denne chatten (hver mandag og torsdag mellom kl 17-20). Det kan være godt å snakke om slike ting også ettersom du forteller at noen av vanskene dine omhandler identiteten din.

Det viktigste er at du ikke forsøker å sette livet ditt i fare og IKKE prøver å ta ditt eget liv. Uansett hvor tungt du kjenner at du har det nå så vil ikke denne følelsen vare. Ingen følelser, tanker eller situasjoner varer evig og det lover jeg deg. Det er viktig å få hjelp. Start i en ende og så vil det kunne gå bedre etterhvert.

Jeg ønsker deg alt godt og sender gode tanker din veg.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 27.5.2025