Hvordan fortelle foreldrene mine om selvskading og tanker om selvmord?

Hei!

Det høres ut som du går gjennom en vanskelig perioden nå og jeg synes det er fint at du deler disse tankene med oss. Mange unge vil kjenne seg igjen i det du skriver om å ha vonde tanker, men du skal vite at dette ikke vil vare for alltid god at det god hjelp å få! Både selvskading og tanker om selvmord er ofte tegn på at man har det vanskelig og ikke ser andre løsninger selv, heller enn et ønske om å faktisk skade seg eller å dø.

Du skriver at du har kuttet deg og vært plaget med tanker om selvmord, og da er det viktig og riktig å ikke holde dette for seg selv. Jeg synes det er fint at du selv ønsker å fortelle dine foreldre om dette uansett hvor tungt det kan føles å snakke om slike temaer. Husk at plagene dine trenger ikke nødvendig være en depresjon, men det at du er plaget er grunn nok til å ta det på alvor. Ofte er det slikt de det å holde vonde tanker (uansett om det er depresjon eller ikke) for seg selv gjør at de fremstår større og mer kompliserte, og det å dele kan være et viktig første steg for å kunne gjøre noe med tankene.

Når du skal fortelle dine foreldre kan det være godt å ha tenkt gjennom forkant hva man vil dele og hvordan man vil starte samtalen. Man kan for eksempel øve seg på å snakke i speilet eller skrive det ned på et papir. Det kan være godt å "forberede" dem på å starte samtalen med at du ønsker å dele noe som er vanskelig, men at du ønsker at de skal vite fordi deres råd og støtte betyr mye for deg. Husk at de aller fleste foreldre vil sitt barns beste og setter stor pris på at man er ærlig med dem.

Du kan lese mer om å snakke med foreldreomsorg vanskelige ting her.

Samtidig er deres rolle å gi trygghet og veiledning, og de er ikke kvalifiserte fagpersoner til å sette diagnoser. Hvis du/de mistenker at du er deprimert er det derfor uansett viktig å ta kontakt med en fagperson, og mange unge foretrekker å starte med helsesykepleier på skolen eller Helsestasjonen for ungdom. De har har erfaring i å snakke med ungdom som har det vanskelig, for eksempel om vonde og skumle tanker, og du kan stole på at det du forteller blir tatt på alvor. De kan hjelpe deg med gode råd og støtte, og til å sortere hva du kan gjøre noe med selv og hva du kanskje kan trenge hjelp med.

Du kan også kontakte helsesykepleier på egenhand dersom du ikke føler dine plager ikke blir tatt seriøst av familien din, og du ønsker å snakke med non andre.

Et tips hvis du synes det er vanskelig å snakke om din mentale helse er å skrive det ned. Du kan gjerne også vise frem det du har skrevet til oss i ung.no.

Jeg skal her også gi deg noen telefonnummer hvor du kan få kontakt med voksne som kan gi råd og høre på hva som er vanskelig i livet, hvis du opplever at å snakke med dine foreldre ikke gir det utfallet du hadde håpet på. Alle er åpne hele døgnet og du kan trykke på hver link under for mer informasjon:

• Legevakten på 116 117.
• Mental helses hjelpetelefon på 116 123.
• Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111.
• Kors på halsen på 800 333 21. Åpent frem til kl. 22.

Alle tjenestene er til for at du skal kunne ringe om du har et konkret spørsmål eller bare ønsker noen å snakke med.

Jeg håper du tar kontakt med noen. Si til deg selv at de vanskelige tankene er midlertidige og at du skal klare å jobbe deg gjennom de. Jeg ønsker deg det beste og masse lykke til videre!

Vennlig hilsen legen, ung.no