Sliter med angst etter seksuelt overgrep.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

De aller fleste som blir utsatt for seksuelle overgrep ender opp med å slite med det vonde de ble utsatt for i etterkant, og mange sliter med det samme som deg. Det er vanlig å slite med å stole på andre når noen har utsatt en for overgrep og det er vanlig å slite med angst i etterkant. Men jeg kan love deg at det er håp for at du skal få det bedre med deg selv på sikt! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Reaksjoner under et overgrep vil variere fra person til person, og fra overgrep til overgrep. Det er mange faktorer som kan spille inn.

Under selve overgrepet er det imidlertid ikke uvanlig at hendelsen oppfattes som helt uvirkelig. Mange opplever at kroppen fryser og at man blir ute av stand til å reagere eller forsvare seg. Selv om dette ikke er noe man kan klandre seg selv for i etterkant, er slike følelser ikke uvanlig.

Under følger en liste over noen typiske reaksjoner etter å ha vært utsatt for seksuelle overgrep. Listen er ikke uttømmende.

Angst og frykt. Angst og frykt i etterkant av hendelsen er muligens den vanligste reaksjonen. Mange er redde for at noe liknende skal skje igjen. Alt som minner om hendelsen kan også sette i gang frykt. Dette er helt normalt.

Flashbacks. Mange gjenopplever hendelsen som en slags video i hodet. Dette skjer helt ufrivillig, og kan komme når som helst, men ofte der noe minner om hendelsen.

Søvnforstyrrelser. Mange overgrepsofre sliter med søvnen i etterkant. De vonde minnene kommer gjerne når en skal legge seg. En del plages også av mareritt, for eksempel av selve overgrepet.

Skyldfølelse. Skyldfølelse i etterkant av overgrepet er ikke uvanlig og kan oppstå fordi man føler man ikke gjorde nok for å forhindre gjerningen. En slik følelse er helt uberettiget. Om man fortsetter å klandre seg over en lengre periode, bør man vurdere å søke profesjonell bistand.

Sinne og irritabilitet. Mange opplever økt sinne og irritabilitet i etterkant av overgrepet. Ofte rettes dette også mot andre enn gjerningspersonen, for eksempel nærstående. Dette er gjerne et resultat av de andre reaksjonene. Ofrene har mindre energi med søvnforstyrrelser og stadig angst og frykt, og har dermed mindre viljestyrke.

Konsentrasjons- og hukommelsesproblemer. Det er ikke uvanlig at for eksempel skoleresultater går ned. Mange bruker opp så mye mentale ressurser etter overgrepet at de rett og slett har mindre energi til å konsentrere seg.

Kroppslige plager. Dette er et direkte resultat av selve overgrepet. Smerte i underlivet er for eksempel vanlig.

Vansker med nærhet og seksualitet. Dette er et veldig vanlig problem. Problemet skyldes som oftest at slike aktiviteter kan skape minner om overgrepet og overgrepet har ført til at det er vanskelig å klare å stole på andre. Det er dermed lettere å oppleve såkalte flashbacks, angst og ha vansker med å stole på andre igjen.

Tristhet. Det er også vanlig at overgrepsofre opplever vedvarende tristhet eller depresjon. Det er heller ikke sjelden at noen opplever selvmordstanker. I en slik situasjon er det viktig å huske på at ting kan bli bedre, og at man kan søke profesjonell hjelp.

Når du har vært utsatt for et seksuelt overgrep anbefaler jeg deg å snakke med noen om det vonde du har vært utsatt for. Jeg håper at du kan snakke med dine foreldre og/eller helsesykepleier på skolen der du går (eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom). Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå hva du har vært utsatt for og hva du sliter med i dag og, da vil de hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt, får mindre angst og klarer å stole på andre igjen.

Det er viktig at du ikke går alene med alle de vanskelige tankene, følelsene og reaksjonene du sliter med. For da kan du risikere at du endre opp å slite enda mer enn de du allerede gjør i dag. Snakk derfor med både dine foreldre og helsesykepleier/helsestasjon.

Hvis du synes det er vanskelig å forklare dette for andre, så kan du som nevnt begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Du kan også skrive flere notater om hva du sliter med og vise til hjelperne dine.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no