Har beinhinnebetennelse, gruer seg til skolestart.

Jente, 16

Jeg har skrevet her tidligere at jeg slitet med beinhinnebetennelse. Nå har også knærne mine blitt vonde og jeg vet ikke hvorfor. Klarer ikke å gå mer enn ti minutter av gangen, og da er jeg så sliten etterpå at jeg nesten må legge meg å sove. Hadde begynt å jobbe med psyken og så ikke så mørkt på beinhinnebetennelsen lenger. Men nå derimot, har jeg ingen mening. Jeg begynner på idrettslinja om to uker og har helt angst for å begynne der å ikke kunne gå en gang. Legen min har sommerferie og jeg har nå gått med vondt i to uker allerede, og aner ikke hva det er, som gjør det enda verre at jeg ikke vet noe. Trenger i det minste psykisk hjelp for det er så mye annnet som er vanskelig nå, dette gjorde at begeret rant over. Har sjekket ut helsestasjonen det jeg bor men de har ikke drop in.. Vil ikke begynne å gå til helsesøster med en gang på ny skole heller, orker ikke å være «hun som sliter». Det holder at jeg sliter fysisk. Vil ikke snakke med foreldrene mine om psykolog.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, kjære deg.

Så fint at du skriver til oss og forteller oss hvordan du har det. Det er synd å høre at du har det vanskelig.

Jeg kan ikke gi deg et svar på hvorfor knærne dine er vonde, da må du snakke med en lege. Jeg forstår godt at det er vanskelig å ha så vondt, spesielt når du skal starte på idrettslinja til høsten, hvor det er mye aktivitet.

Du skriver at legen din har sommerferie. Kanskje er det en annen lege du kan komme til i mellomtiden? Ring gjerne legekontoret og hør.

Kanskje kan du bestille time på helsestasjonen der du bor? Da er det mer sannsynlig at du får en time som passer. Når vi har det vanskelig kan vi iblant få tanker om at det er best å holde det for seg selv. Dette stemmer ikke. Det hjelper ofte å dele hvordan man har det med en annen.

Jeg vil også råde deg til å snakke med foreldrene dine, selv om det er vanskelig. Husk at foreldre ønsker det beste for barna sine og de ønsker nok å være der for deg og hjelpe deg. Da er det viktig at de vet hvordan du har det.

Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen, Ung.no

Besvart: 30.7.2021