Føler ikke at hun eksisterer. Beskriver en uvirkelighetsfølelse.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det du beskriver å oppleve når "føler at du ikke eksisterer" og ser livet fra "utsiden" tenker jeg kan være det som kalles for uvirkelighetsfølelse, som er et vanlig tegn ved angst. Når man har angst kan det også være vanskelig å fokusere.

Du beskriver en form for uvirkelighetsfølelse med innslag av det vi kaller derealisering/depersonalisering. Depersonalisering omhandler at personen føler distanse og og uvirkelighet fra seg selv, mens derealisering handler om at personen opplever verden som fremmed og uvirkelig for en periode. Jeg leser her at du beskriver å slite med noe som kan minne om både depersonalisering og derealisering.

Depersonalisering og derealisasjon er plager som ofte opptrer sekundært til andre psykiske lidelser, som f.eks. angst. Jeg vet ikke om du sliter med litt angst siden du ikke skriver noe om det her, men jeg vet at du kan få hjelp for det du sliter med slik at du får det bedre med deg selv på sikt. Du

Kognitiv terapi som kombinerer kjente intervensjoner fra behandling av panikkangst og sosial fobi, har vist god effekt. Jeg er sikker på at du kan få tilbud om slik type terapi dersom du snakker med noen om det du sliter med.

Snakk med helsesykepleier på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom og med dine foreldre. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. De kan hjelpe deg slik at du får en bedre opplevelse av deg selv og de kan hjelpe deg slik at du klarer å har det bedre på skolen, med venner og i livet ditt.

Det beste du kan gjøre for å få bort følelsen du beskriver å slite med er at du snakker med noen om dette. Jeg er sikker på at du med riktig hjelp og støtte vil kunne få bort denne følelsene du sliter med og få det mye bedre med deg selv, på skolen og med venner.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no