Gruer meg til jobben, vet ikke om det er noe for meg, råd?

Hei.

Så leit at du gruer deg til å gå på jobb og at du får disse tankene om at sykepleiefaget kanskje ikke er noe for deg. Og om du bare jobber hver 3. helg, er det forståelig at det er litt vanskelig å få kontinutet og følelse av at du mestrer og utvikler deg.

Samtidig er det bra at du liker faget og studiet. Sykepleiefaget er utrolig spennede og med store muligheter etter endt studie, så tenk deg godt om før du tar en besluting om at dette ikke er noe for deg.

Det er helt vanlig at en kan få slike tanker som du beskriver her, når en møter motstand, eller kjenner at en ikke får ting til. Dette er nok noe de fleste har opplevd. Mange av de som velger omsorgsyrker er personer som stiller høye krav til seg selv om å være flink på mange områder. Når en da er i situasjoner en synes at en mestrer, eller er uerfaren med, kan det lett snike seg inn tanker om at en ikke er god nok. Er dette noe du kjenner igjen?

Jeg vil først og fremst anbefale deg å snakke med en erfaren sykepleier eller en veileder ved ditt studiested om hvordan du opplever deg selv og jobben din. Å få litt veiledning og støtte når en går med slike vonde bekymringer, kan være til god hjelp.

For husk at alle har vært nybegynnere og usikre, det er normalt. Men med trening og utfordinger utvikles en og lærer. Kan det være at du har litt for høye forventninger til deg selv og jobben?

Så kanskje du bør jobbe enda mer, slik at det ikke går så lang tid mellom hver gang du går på jobb? Er det ikke mulig for deg å få utvidet stillingen nå når det sommer og de andre skal ha ferie? Om du blir en mer stabil del av arbeidsstokken, er det lettere å bli bedre kjent med kollegaene og du vil erfare at ting går lettere, det er lettere å be om hjelp og du lærer fortere.

Så gi deg selv litt tid og mulighet til å mestre nye oppgaver. Og til og med pasientkontakt kan øves på, ved at du utfordrer deg selv, vise interesse for pasienten, ber om veiledning fra andre og observerer andre i jobben.

Vær rett og slett åpen og mindre opptatt av dine egne negative tanker om deg selv og dine evner og forventninger. Se på deg selv som i en læringsprosess og vær raus og trøstende med deg selv.

Og si, som sagt, i fra på jobben at du synes det er litt vanskelig for tiden og at du trenger litt støtte og veiledning. Ved å si i fra, vil det bli lettere for andre å forstå deg og det du har behov for.

Så ikke gå alene med dine tanker og bekymringer, men snakk med noen. Når en sier noe høyt til andre, er det lettere å finne andre og mer realistiske tanker og løsninger på sine utfordringer.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no