Jeg kjente meg igjen i det X beskrev.Hva kan jeg gjøre for å få det bedre?

Annet, 15

Jeg er overvelmet. Jeg har hatt gode og dårlige dager. X kom med presentasjon om hvordan lives hennes har vært. Og jeg kjente megselv feldig godt igjen med bi polar. Jeg vet at dere ikke kan gi svar om jeg har det eller ikke men jeg vil spøre dere hva hadde vært det beste for meg får og teste det eller noe fordi jeg kan være veldig sårbar eller ikke sårbar I det hele tatt. Jeg vet ikke va jeg skal gjøre og de dårlige dagene har jeg flere av. Og spesielt I det siste da venninen min har byttet skole og jeg har ingen venner Igjen på skolen min. Og jeg føler meg ensom hele tiden og får sånne dårlige tanker om at hva hvis jeg kommer til å bli mobbed eller værre ting skal skje. Jeg vil vite hva dere hadde gjort hvis dere hadde vært meg, fordi jeg klarer ikke å si sånne ting til foreldrene mine fordi da blir de sånn at 'Du har ikke det' eller 'Nei det er bare hormoner'

Hei.

Jeg forstår at du blir overveldet over det X presenterte siden du også kjente deg igjen i det. På en annen side kan det også være bra for da har du mulighet å hjelpe X på en måte du tenker du selv ville hatt hjelp på. Bare det å lytte er god hjelp. Så jeg håper og tror du var tilstede for X når X fortalte hvordan X har det. Det var nok veldig godt for X å fortelle til deg og det er nok en grunn til at X delte dette med deg. Det er fordi X ser på deg som en god venn. Ved å lytte viser man at man bryr seg noe som er veldig viktig i et vennskap. Det er leit dere ikke går på samme skole, men prøv å tenk at du selv om prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Når det gjelder din redsel for å bli mobbet så er dette en ting du bør snakke med noen av de voksne på skolen. Det kan være læreren din, sosiallærer/miljøterapeut, helsesykepleier, noen i administrasjonen eller rektor. Skolen har plikt til å hjelpe deg om du føler deg mobbet. Har du noen i klassen eller på skolen som du kunne tenkt deg å blitt kjent med? Nye vennskap kan du få når som helst og det er noe man selv også må jobbe for. Det er lurt å være imøtekommende, nysgjerrig på andre/interessert i andre, kanskje invitere seg selv med på ting eller foreslå ting/aktiviteter for den/de ønsker å bli kjent med.

Når det gjelder at du også har dårlige dager bør du gjøre som du også er inne på selv, å prate med noen voksne om hvordan du har det. Siden du skriver at foreldrene dine bare vil si at det har du ikke eller at det er hormoner vil jeg anbefale deg at du prater med noen andre voksne enn foreldrene dine om dette. Du kan for eksempel snakke med noen voksne på helsestasjonen for ungdom (de har åpent om sommeren), helsesykepleier på skolen, en slektning/ voksenperson du stoler på eller fastlegen din. Da kan dere sammen snakke om hvordan du har det, hva som kan gjøre det bedre for deg og om du vil kan du/dere fortelle det sammen til dine foreldre når du føler deg klar for det. Kunne det vært en ide tror du? Det finnes også noen apper som er selvhjelpsvertøy som du kan prøve ut. De er både lærerike og du kan plukke ut teknikker du tenker vil fungere for deg. Jeg ønsker deg alt godt og legger i tillegg ved noen artikler jeg anbefaler deg å lese. Håper du føler at du fikk litt hjelp i dette svaret. Ønsker deg alt godt og lykke til.

Med vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 8.8.2026