Vennen min sender meg skumle meldinger.

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Det høres veldig strevsomt ut for deg, og jeg tenker er helt uakseptabelt at vennen din sender sånne meldinger til deg og behandlere deg på den måten. Ut fra hva du skriver og eksempler du kommer med, så er hun lite til støtte for deg og gjør deg usikker og lei deg. Det er ingen god venn, og ikke et vennskap du får noe godt ut av. Kanskje spesielt ikke nå, når du er ekstra sårbar og har det vanskelig selv.

Det er viktig at du snakker med en voksen, som kan hjelpe deg. Jeg vil anbefale at du snakker med foreldrene dine eller en annen voksen du har tillit til (tante, onkel, besteforeldre eller noen trygge gode utenfor familien). Vær åpen og ærlig, fortell om hvordan du blir behandlet, hvordan du opplever det og vis gjerne til konkreter (meldinger, manglende svar eller hendelser som har vært ubehagelig for deg). Det er selvsagt også viktig at du forteller om hvordan du har det også. Vær tydelig på hva du trenger. Det bør komme frem at du har det veldig vondt, og trenger god støtte, trygghet og masse kjærlighet.

Den voksne vil ta deg på alvor, og kan ta kontakt med hennes foreldre for en prat om hvordan dere begge har det nå med fokus på hva dere trenger og hvordan de voksne kan støtte og hjelpe dere. Jeg forstår dersom du kanskje synes det høres skummelt ut, men faktisk så er det skadelig det som skjer mellom dere, og de voksne bør kjenne til og hjelpe dere ut av dette negative sporet. Dere strever begge psykisk, og det vil være godt om noen voksne nå tar tak og hjelper til.

Jeg vil også oppfordre deg til å gå til helsesykepleier på skolen din eller til Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre med deg selv. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker, som jeg tror vil være nyttig for deg nå og fremover. Der vil du bli tatt på alvor og de kan hjelpe deg, og de kan også hjelpe til slik at det blir en stopp for denne atferden som pågår. Helsesykepleier og Helsestasjon for ungdom kan hjelpe deg med å få snakket med foreldrene dine også, og de vil vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen eller fra BUP.

Eller kanskje du allerede får hjelp? I så fall kan du snakke med behandleren din om hva du blir utsatt for. Der vil du få god hjelp.

Vit at det finnes god hjelp å få og at du kan få det bedre. Og det er veldig godt at du tar tak nå, ser at dette ikke er greit og ber om hjelp.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen