Eg er heilt aleine i klassen min, alle andre har sine gjenger.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om den ensomheten som du kjenner på.

Det forstår jeg er vondt og vanskelig.

Ensomhet skaper ofte dårlig selvfølelse og gjør at du får lyst til å krype enda lenger inni skallet ditt. Det er forståelig, fordi tankene om hva andre kan tenke om deg, er så vonde å kjenne på.

Det er altfor mange, spesielt jenter, som driver med sånn negativ tankelesning, som handler om at du vet hva andre tenker om deg, og at det er noe negativt.

For mange så vedvarer den typen tankelesning helt til du utfordrer de tankene eller til du tar et valg om at andres meninger ikke skal bety så mye.

Ja, ungdom kan være dømmende, men de er ofte mest dømmende innover, mot seg selv, og livredde for å gjøre feil.

Som du allerede vet, så er veien ut av ensomheten i handlinger som innebærer at du må gå litt ut av komfortsonen din og ta initiativ mot andre, ta sosiale sjanser. Noe som selvsagt er lettere sagt enn gjort, når du har litt sosial angst.

Mange ungdommer har litt eller mye sosial angst. Mest fordi de er redd for å bli negativt vurdert av andre og har begrensninger i livet sitt p.g.a. det. Unngåelse er angstens sterkeste kraft, og dessverre så skaper unngåelsen bare mer angst.

Jeg vil anbefale deg å jobbe mot angsten ved å lage deg små delmål, hvor du utfordrer angsten din. Gjerne sammen med en voksen person som du velger å stole på. Hvis du klarer å utfordre angsten litt hver dag, så vil hverdagen din bli lettere etterhvert.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no