Siden jeg startet på vgs har jeg hatt en uvirkelighetsfølelse

Hei,

Så fint at du skriver til oss om råd, når det er noe som bekymrer og stresser deg så mye.

Det er mange ungdom som opplever nettopp en slik uvirkelighetsfølelse og at det nettopp fører til frykt for å "bli gal" eller miste kontakt med virkeligheten.

Det handler ofte om at du føler deg fjern fra deg selv eller omgivelsene dine. Som om det hele er en film i sakte kino. Det oppleves veldig ubehagelig og skremmende!

Det kan kanskje hjelpe deg å vite at det er en helt ufarlig reaksjon på det som skjer i kroppen. Både fordi tenåringskroppen og hjernen er i så stor endring, men også fordi mange har en underliggende angst/frykt og bekymring som gjør det vanskelig å være "her og nå" i livet sitt.

Uvirkelighetsfølelse er et vanlig symptom ved angst, og angst (altså kroppens fryktreaksjon på noe som ikke er farlig) er veldig vanlig, spesielt i ungdomstiden.

For mange er ungdomstiden preget av frykten for å ikke passe inn, være god nok og falle utenfor fellesskapet. Det kan være veldig angstskapende å ha det sånn.

Det stresset og den bekymringen du bærer på for at du er i ferd med å bli gal, forsterker nok bare uvirkelighetsfølelsen. Prøv å berolige deg selv med at alt er helt normalt og at det vil gå over av seg selv. For det vil det!

Mitt beste råd til deg, er å forsøke å sortere litt i tanker og følelser. Da kan du enten snakke med noen om hva som skjer inni deg, eller skrive dagbok.

Prøv å sett deg små delmål for dagen, konkrete ting, som gjør at du er i fokus, "her og nå", tilstede i livet ditt f.eks. snakke med venner/familie, gå tur i skogen, støvsuge rommet ditt, bevegelse er alltid bedre en stillesittende, for da må du fokusere...

For når du gjør noe som krever ditt fokus, vil ofte uvirkelighetsfølelsen holde seg litt mer i bakgrunnen.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no