Jeg sliter litt med venner, har en venn som er klengete.

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det høres utrolig tøft ut det du står i. Det er faktisk mange som opplever akkurat det samme i 13–16-års alderen, selv om det kan se ut som alle andre har alt på plass. Du er ikke rar eller feil – du er midt i noe som er vanskelig, og du prøver å håndtere det så godt du kan.

Hvordan være med den gode vennen uten å føle deg klengete: Du kan prøve en liten “regel” for deg selv - gi henne litt rom, men ikke trekk deg helt unna. For eksempel: gå sammen med henne i starten av friminuttet, men når hun går til andre grupper, kan du si noe lite og trygt som: “Jeg går bare en tur rundt, finner deg etterpå.” “Jeg skal bare hente noe, jeg kommer etterpå.” Dette viser at du ikke “henger fast”, men at du også har eget liv. Det gir deg også en unnskyldning til å trekke deg litt unna uten at det virker rart.

Ha en “nødrutine” i friminuttene slik at du ikke ser alene ut. Hvis målet ditt er å slippe at folk ser at du står alene, kan du ha noen ting du alltid kan gjøre:

Gå en liten runde - Gå rolig rundt skoleområdet mens du ser ut som du er på vei et sted. Mange gjør dette, det ser helt vanlig ut. Du kan også ha øynene på mobilen i noen sekunder mens du går hvis det føles tryggere.

Gå innom et “tryggt sted”: Hvis dere har bibliotek, gangen inne, et hjørne ved skapene, et sted du kan “lete etter noe”, et sted du kan late som du henter vann, et klasserom som står åpent så er det typiske steder folk går når de ikke vil stå midt i folkemengden.

Ta med noe å gjøre - selv om det ikke finnes aktiviteter, kan du gi deg selv en aktivitet: små tegninger i notatbok, sudoku/kryssord, høre på musikk (én ørepropp), fikle med noe (snor, liten ball, skrible i boka). Det trenger ikke å være spennende – bare noe som gjør at du ser “okkupert” ut.

Det er veldig normalt å føle at grupper er lukkede. Men her er et triks som gjør det lettere: Ikke prøv å “gå inn i gruppen”. Prøv å gå inn i samtalen. Du trenger ikke gå helt inn i sirkelen. Still deg litt i nærheten og si en liten ting som “Hva snakker dere om?” “Så dere den tingen i går?” “Åh jeg liker også det!” Du trenger ikke stå der lenge, bare noen sekunder. Du viser at du er en del av gjengen selv om du ikke er dypt inne i den.

Finn 1–2 personer som ikke er hovedgrupper. Det finnes nesten alltid noen andre som står litt alene, går rundt, sitter på mobilen, virker litt “mellom grupper”. Du trenger ikke bli bestevenner. Men du kan si “Hei, vil du være med å gå litt?” “Kan jeg stå med deg litt?” Veldig mange kommer til å si ja. Mange føler seg faktisk like alene som du gjør.

Hvis du får vondt i magen hver dag - dette betyr at kropp og hode er litt overbelastet. For å lette trykket uten å snakke med helsesykepleier eller foreldre, kan du skrive litt ned tankene dine på mobilen (det hjelper å få dem ut), planlegge friminuttene i hodet som små “oppdrag” f.eks.: pause 1: gå en runde, pause 2: være med vennen min litt, pause 3: gå på do, drikke vann, trekke pusten. Pusteøvelsen: 4 sekunder inn – 4 sekunder hold – 6 sekunder ut (den roer kroppen ganske raskt).

Det viktigste: Du skal ikke skamme deg. Å føle seg alene betyr ikke at du er alene. Det betyr bare at du ikke har funnet din plass helt ennå. Det kommer garantert, men akkurat nå står du midt i en vanskelig overgang. Det betyr ikke at du er svak. Det betyr at du er menneske.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen

helsesykepleier