Jeg har prøvd å finne nye venner i 1,5 år!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er vondt. Det du står i er en sosial lås, ikke et personlig nederlag. I mange klasser (spesielt på ungdomsskolen) så har folk funnet “sine” veldig tidlig. Det blir mer viktig å holde på status og trygghet enn å inkludere nye. Nye relasjoner føles “unødvendige” eller “skumle” for dem, selv om det er urettferdig. Så når lærere sier “prøv mer”, så bommer de. Du har allerede prøvd mer enn de fleste.

Det er ekstremt utmattende å alltid være den som spør, den som inkluderer, den som håper og den som blir ignorert. Det sliter på selvbildet, selv om feilen ikke er din.

Du har lov til å slutte å jage. Dette er ikke å gi opp. Det er å beskytte deg selv. Når du konstant er den som spør, skjer to ting: du blir tappet for energi og andre venner seg til at du alltid tilpasser deg. Å ta et steg tilbake er ikke passivitet – det er selvrespekt.

Hva du kan forsøke:

Skift mål: fra “bli likt” til “ha det levelig”. Ikke spør: “Hvordan får jeg venner her?” Spør heller: “Hvordan gjør jeg skoledagene mindre vonde?” Det kan bety å sitte alene uten å skamme seg eller å ha en trygg voksen på skolen eller å ha noe å se frem til etter skolen. Vennskap er ikke den eneste måten å overleve ungdomsskolen på, selv om det ofte fremstilles sånn.

Finn nøytrale relasjoner – ikke “bestevenner”. Du trenger ikke folk som elsker interessene dine. Du trenger folk som ikke avviser deg og ikke får deg til å føle deg uønsket. Det kan være en person du kan sitte ved siden av, en gruppe du kan være stille sammen med og/eller en medelev som er ok med samarbeid, selv uten smalltalk. Dette er nok for nå.

Neste gang en lærer sier “du må prøve mer”, kan du si (rolig): “Jeg har prøvd i 1,5 år. Det jeg trenger nå er ikke råd, men hjelp til konkrete løsninger i klassen.” Be om ting som faste grupper (så du slipper å bli valgt bort), faste plasser, en voksen du kan gå til når det blir for tungt og alternativ i friminutt (rom, bibliotek, oppgaver). Dette er deres ansvar, ikke bare ditt.

Finn tilhørighet utenfor klassen. Dette er ekstremt viktig. Hvis klassen ikke gir deg noe, slutt å hente verdi der. Det kan være fritidsaktivitet, online-fellesskap (trygg), en person utenfor skolen eller noe kreativt eller fysisk som gir mestring. Når du har ett sted du betyr noe, blir skolen overkommelig, selv om den ikke blir bra.

Tillat deg å være lei – uten å konkludere med at det er deg. Du kan være lei, bitter, sint eller tom uten at det betyr at du er vanskelig, rar eller umulig å like. Det betyr bare at du har vært for lenge alene i et system som ikke ser deg.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier