Overdriver jeg? Har lyst til å snakke med helsesykepleier men er usikker

Jente, 17

Jeg vil snakke med noen men er redd for at jeg overdriver og at det jeg vil snakka om er teit. Jeg har vært veldig trist i noen år nå, der det har gått litt opp og ned. Når jeg er med familien og venner føler jeg meg som et spøkelse, jeg føler at ingen legger merke til meg eller hører etter, som har gjort at jeg trekker meg unna folk lett. Jeg sleit litt med mat og vekt en stund tilbake, der jeg sluttet å spise for å gå ned i vekt og bli tynnere, og jeg tenker fortsatt på at jeg må slutte å spise. Jeg fikk meg kjæreste for litt siden, og har bare blitt mer og mer lei meg, uansett hva han gjør blir jeg sur og lei meg, selv om han ikke gjør noe feil. Hver gang vi ikke er i lag blir jeg veldig lei meg fordi jeg alltid lurer på om han fortsatt ville være med meg. Jeg sliter med å stole på folk og det gjør det mye vanskeligere når jeg har kjærste. Jeg klarer hellrr ikke å si noe av dette til noen fordi jeg blir nesten helt stum og klein. Burde jeg snakke med helsesykepleier? Elleroverdriver

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du. Så fint at du tar kontakt.

For det første så er det viktig for meg å få sagt at man kan gå til helsesykepleier både med store og mindre ting. Det er ganske vanlig å være bekymret for at det man skal si ikke er "viktig nok". Når det er sagt så tenker jeg i dette tilfellet at du absolutt ikke overdriver. Det høres tvert imot veldig klokt ut å snakke med noen om det du opplever. Spesielt fordi du forteller at flere deler av det du kjenner på har pågått over tid.

Når det gjelder spiseforstyrrelser eller atferd/tanker som er i grenseland dit så er det lurt å ta tak i dette før det får utspille seg mer og bli mer alvorlig. Det kan være veldig vanskelig å komme seg ut av en spiseforstyrrelse dersom man kommer seg langt inn i den - da vil det være veldig lurt å komme på banen så tidlig som mulig for å få hjelp til å snu trenden. Så det synes jeg absolutt du skal gjøre.

Det høres også ut som at du strever med selvfølelsen din. Det at du blir så lei deg både sammen med kjæresten og i andre sosiale settinger der du føler deg utenfor kan høres ut som at kommer fra dette. Det kan godt hende at omgivelsene dine ikke er optimale (altså at de andre ikke oppfører seg på topp heller) men slik du beskriver det så kan det være at det er en dårlig sirkel som oppstår.

Med dette mener jeg det at du skriver at du trekker deg unna folk lett - de vet kanskje ikke hvordan du har det inni deg og da tenker de gjerne at du ønsker å være litt for deg selv/fred og ro men så ønsker du jo egentlig å bli sett, hørt, møtt og lyttet til mer enn du gjør per nå. Her kan det fort oppstå misforståelser og det samme høres ut som gjelder i kjærlighetsforholdet ditt. Han du er sammen med gjør ikke noe galt i følge deg men du blir lei deg likevel. Da blir han kanskje litt usikker selv på hvordan han skal oppføre seg og så kan det bli en vanskelig dynamikk. Slike ting kan være nyttig å snakke med noen utenforstående om.

Jeg råder (støtter) deg altså i å oppsøke helsesykepleier for en prat om hvordan du har det.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 7.8.2024