Hvorfor er det forskjell på hvem som kan snakke om spiseforstyrrelse?

Jente, 16

Jeg har anorexi og en venn av meg har binge eating disorder. Hun snakker alltid om mat og vekten hennes, kanskje ikke HELE tida, men veldig mye. Jeg prøver så hardt å ikke snakke om anorexi siden jeg vet at det kan være trist for hun. Noen dager siden bare skjedde det med et uhell(jeg sa ingenting om hvor mye jeg veier, kommenterte ikke på vekten hennes eller hvor mye hun spiser) og hun ble i skikkelig dårlig humør. Jeg kommenterer aldri på det når hun snakker om mat og vekt. Hvorfor er det så greit for folk som strever med overspising å snakke åpent om det, mens når folk som strever med restriktiv spising gjør det er det ikke greit? Jeg dømmer ALDRI noen sin vekt eller hva folk spiser og kommenterer heller aldri på det, spør et par spørsmål noen ganger når vi er på temaet og sier at hun ikke trenger å svare. Jeg mener det heller ikke, jeg tenker på mat, vekt, bmi, trening KONSTANT, men jeg prøver alltid mitt beste å holde kjeft

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Jeg forstår at det kan være utfordrende å ha en venninne som strever med spiseforstyrrelse når du også strever med en spiseforstyrrelse.

Det kan oppleves triggende når noen snakker mye om hva de spiser og hvor mye de spiser. Det kan også være triggende når det snakkes om vekt. Dette er noe som noen ikke forstår. Noen med spiseforstyrrelse snakker mye om hvordan de har det, andre sier mindre eller ingenting. Det er ulikt fra person til person og egentlig ikke avhengig av diagnose. Noen ganger er det omvendt av slik du beskriver at det er den som strever med anoreksi som sier mest.

Det kan være krevende for to venninner som strever med spiseforstyrrelse når de skal snakke om hvordan sykdommen påvirker dem. Noen lager egne "regler" sammen hvor de bestemmer at de ikke skal snakke om mat, vekt og kropp når de er sammen. Dette kan du forsøke å snakke med venninnen din om. Du kan si at du også strever med mat og at det hadde vært fint om dere ikke snakket om mat, kropp og vekt når dere var sammen.

Jeg håper du får god hjelp og at du kan snakke om dette med foreldrene dine og/eller behandleren din. Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 12.12.2023