Jeg strever med mat, de jeg har snakket med tar meg ikke på alvor!

Jente, 17

Hei, jeg er en jente på 17 som strever med mat. Jeg kan enten spise kjempe lite noen dager, til å binge masse mat og deretter få skikkelig skyldfølelse. Helt siden jeg var barn har jeg vært usikker på kroppen min, selv om jeg har den «perfekte» kroppen for alderen og vekten min. Noen dager klarer jeg ikke se meg i speilet, det er som om jeg aldri vet hvordan jeg egentlig ser ut. Jeg veier meg ofte, og hadde en periode hvor jeg gikk ned noen kilo i tillegg. Føler at jeg er invalid fordi jeg kaster aldri opp mat eller mister vekt kjapt nok, selv om 80% av tanker går til mat og kropp på ett eller annet hvis. Jeg har gått på antidepressiva i snart ett år nå, men selv sliter med å spise. Jeg er lei av å bruke all energien min på det, og det gjør dagene mine så fryktelig mye vanskeligere. Hva er det neste steget jeg skal ta? De jeg har snakket med tar det ikke på alvor..

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver fortjener å bli tatt på alvor. Du trenger ikke være undervektig, kaste opp eller gå mye ned i vekt for at det du opplever skal være en spiseforstyrrelse eller for å fortjene hjelp. At mat og kropp tar så utrolig mye plass i tankene dine, og at dette gjør hverdagen vanskelig, er i seg selv viktig.

Det neste steget er at du forteller dette til fastlegen eller helsesykepleieren din, akkurat slik du har skrevet her. Si gjerne tydelig: «Jeg føler at dette ikke blir tatt alvorlig, men jeg bruker veldig mye av dagen på mat, kropp og vekt, og jeg trenger hjelp.» Be om å bli vurdert for en spiseforstyrrelse. Hvis de ikke tar deg på alvor, gå innom nærmeste helsestasjon for ungdom.

Prøv å ikke sammenligne deg med andre eller tenke at du må bli «sykere» før du får hjelp. Du strever allerede, og du fortjener hjelp nå.

Hvis den første personen ikke lytter, fortell det til en annen voksen. Ikke gi opp fordi en person bagatelliserer det.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 24.8.2026