Jeg river huden rundt fingrene og under føttene. Klarer ikke stoppe.

Jente, 19

Vet ikke om dette går under helse eller kropp, men jeg har et problem som jeg har slitet alt for lenge med. Jeg har i alle år siden kanskje 7. klasse eller lignende pelt på hunden rundt fingrene mine. det har blitt værre med årene, og jeg er så utrolig skuffet over at jeg enda ikke har klart å stoppe. jeg kjenner ikke noe enorm angst. når jeg river huden, tenker jeg ingenting. jeg bare sitter helt fryst til og hyperfokusert på at den huden skal vekk. ofte gjør jeg det til huden blør. i det siste har jeg også begynt å gjøre det på tørr hud under føttene. Hudflakene under foten er harde og tjukke, så når jeg klarer å rive av det, blir det rødt og et sår som gjør at det kan bli vondt å tråkke på foten. jeg må ofte bruke flere plaster pakker i måneden og jeg blir hindret i å gjøre oppvask og vaske hendene til tider da plastrene bare faller av/sårene svir. hva kan jeg gjøre? å stoppe megselv klarer jeg ikke, for jeg bare fortsetter selv om jeg bevisst vet at det bare gjør vondt værre.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Huff, jeg skjønner at dette er plagsomt for deg.

Mange av oss har denne (u)vanen inne i mellom, uten at vi tenker så mye over det, og uten at det plager oss noe særlig. Noen opplever derimot at impulsen til å plukke blir så sterk at den nærmest er umulig å motstå, eller at handlingen er så automatisert at de ikke klarer å «ta seg i det» når det skjer. Hvis plagene er uttalt kalles dette dermatillomani. I og med at du har hatt disse utfordringene såpass lenge og du river deg til blods, så høres det ut som du er i siste gruppe her.

Mange opplever at trangen til å plukke øker hvis man er i stressende situasjoner eller har mange bekymringer. Trangen kan også øke i situasjoner hvor man kjeder seg eller gjør stillesittende aktiviteter. Plukkingen blir for mange en tvangsmessige greie (OCD). Hvorfor noen blir plaget av dette, vet man ikke helt. Men genetikk kan spille inn.

I og med at du virker ganske plaget av dette, så vil jeg egentlig råde deg til å be fastlegen din henvise deg til videre behandling. Det finnes f. eks OCD-poliklinikker. Legen din har oversikt over hvilke tilbud som finnes i din kommune. Behandlingen vil gå ut på å bli oppmerksom på situasjoner der man plukker og deretter på selve plukkingen, samt lære seg teknikker for å stoppe/avlede seg selv. En annen viktig ting man kan trenge å trene på, er å akseptere at ubehagelige tanker, følelser og trang dukker opp, uten at det betyr at man trenger å agere på det. Man lar tankene og trangen passere.

Jeg tror det vil være vanskelig for deg å få til en endring helt alene. Selv om det er du som må gjøre jobben, så er det godt å få litt støtte og veiledning underveis. Jeg håper derfor du tar mot til deg og forteller om dette til fastlegen din. Alternativt så kan du oppsøke Helsestasjon for ungdom. Ikke tenk at dette er flaut. Du er ikke alene om å ha denne utfordringen.

Håper du fikk noen svar du kan bruke, og at det blir bedre for deg. Lykke til:)

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 29.10.2022