Forberede seg på at noen skal dø

Det går aldri å helt forberede seg på det. Derfor er det lurt å innstille seg på at du sikkert vil reagere når du får beskjed om at hun er død. Hvordan du vil reagere er mye vanskeligere å vite. Noen reagerer med masse følelser, mens mange opplever det som om det ikke kan være sant og følelsene uteblir, men kan komme senere. Noen har ikke mye følelser hverken før eller senere, så uansett hvordan du reagerer så skal du bare tillate deg å reagere, få trøst hos de du er glad i, og være snill med deg selv. Med å være snill med deg selv så tenker jeg at du ikke skal kritisere deg selv for hvordan du reagerer.

Det er noen ting du kan gjøre for å forberede deg dersom det er mulig. Det er godt om du får sagt til din bestemor hva hun har betydd for deg, at du er glad i henne og trist over at hun skal dø. Du kan si dette direkte til henne, eller du kan skrive det i et brev. Om hun er blitt så dårlig at hun ikke hører deg, kan du si det du vil si inni deg, og tenke at ordene kommer frem til henne. Om du har vært sint på henne noen gang og angrer på det, så skal du vite at det gjør ikke noe. Hun vet at det er naturlig for barn. Barn blir sinte innimellom og kan også si ting som de angrer på, men det bryr ikke bestemødre seg om. Det er ikke det som er viktig. Jeg vet ikke om hun nå ligger på sykehus eller ikke. Uansett så synes jeg at du skal besøke henne, men samtidig vite at det er mange unge som synes det er ubehagelig å se de som er svært syke. Om du har det slik, så forsøk i alle fall å besøke henne innimellom, men du behøver ikke gå ofte. Det ville hun heller ikke ventet av deg.

Ellers så tenker jeg at du ikke skal bruke mye tid på å forberede deg, men akseptere det som kommer og vite at det som bestemor helt sikkert ville ønske, er at det skal gå bra med deg. Jeg har jobbet mye med de som vet de skal dø og de er opptatt av at det skal gå bra med de som lever videre.

Bare det at du skriver til oss viser at du tenker på din bestemor, så hun kjenner deg nok så mye at hun vet at du er glad i henne.

Med vennlig hilsen

Atle (Dyregrov)

Psykolog