Jeg så tanten min dø foran meg…

Hei!

Så vondt at du så tanten din død. Det forstår jeg har vært vondt og kanskje også et sjokk for deg.

Når vi ser eller opplever noe som er vondt for oss så er det en helt naturlig reaksjon å tenke mye på det i ettertid. Kanskje det kan føles som om det er det eneste du klarer å se når du tenker på tanten din?

Jeg vil anbefale deg å snakke med familien din og være så åpen og ærlig du kan om det du har sett og det du strever med nå. Ved å være åpen så vil minnene bli mindre truende for deg. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din.

Jeg vil også råde deg til å finne frem andre minner om tanten din. Noe som du forbinder med noe positivt. Det kan være et minne som du kan hente frem i stedet for når du blir sittende fast i det som er vondt å tenke på. Det kan hjelpe deg til å få mer avstand til traume ditt.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

God klem til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier