Jeg har lyst på en hund som kan hjelpe meg når jeg er mentalt lei meg.

Jente, 13

Moren min hadde det ikke bra før så jeg bor hos mormor, jeg sliter litt mentalt, eller jeg har ikke sjekket det eller noe sånt, men jeg har ingen måte å sjekke det for det er mormor sin feil og jeg kan ikke snakke med noen fordi alle iser det til mormor og ingen skjønner noe som helst, jeg klarer nesten ikke å være på skolen, eneste plass jeg føler meg hjemme er hos en venn, kaller henne bare AM nå, tror det er fordi jeg føler meg hjemme med dyr, plassene jeg føler meg trygg er hos AM, i sengen og med hester, jeg går på ridning, prøver å få hund fordi jeg hadde det før og det hjelper med at jeg føler meg nedpå hele tiden, men mormor sier nei, alt jeg prøver går feil og jeg har ingen steder å være alene for å gråte, prøver å snakke med vennene mine men de skjønner ingen ting, alt jeg gjør blir feil så hvordan får jeg en hund? Jeg har prøvd alt, jeg vil bare ha en hund som kan hjelpe meg mentalt når jeg er lei meg, mormor blir alltid sur og jeg har «anger issues» så det blir bare verre

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg forstår godt at du synes livet er vanskelig for deg akkurat nå. Siden mamma ikke hadde bra, så var det nok ment at du skulle få det bedre når du flyttet til mormor. Er det barnevernet som har bestemt at mormor skal være din foresatte, eller er det noe dere bare er kommet til i familien?

Kan du for eksempel lage ditt eget rom til en trygg base for deg? At du gjør rommet koselig, holder det rent og pent og avtaler med mormor at hun må banke på hvis hun vil inn til deg eller snakke med deg? Du har rett på privatliv. Du har rett på et sted du kan være deg selv.

Jeg forstår at du synes det hadde vært fint med en hund, men det er kanskje feil motivasjon å ha hund for trøst? Hunder krever mye, de skal luftes flere ganger om dagen, en av de gangene skal være en lengre tur. Hver dag! De skal ha riktig mat, ikke rester etter mennesker. De trenger vaksiner og kanskje hunden blir syk og trenger dyrlege og medisiner, det er kjempedyrt.

I tillegg så lever en hund i 12-18 år kanskje? Da er du langt inn i 20 årene. Er du forberedt på å ha ansvar for en hund gjennom puberteten og ungdomstiden. En hund trenger mye kjærlighet og omsorg, også når du ikke synes du har så mye tid.

Det er derfor det er smart å ha de voksne i husstanden med på lag, sånn at ansvaret kan deles på. Hvis du er på trening eller en annen fritidsaktivitet utenom skolen, så er det en annen person som kan ta hunden din med på tur eller gi den mat.

Du sier at du ikke kan snakke med noen for alle sier det til mormor. Helsesykekpleier på skolen din har taushetsplikt, og det skal være svært grove saker for at helsesykepleier har meldeplikt, og må gi beskjed til mormor. Helsesykepleier skal være den trygge personen du kan stole på og ha tillit til.

Når noen snakker med mormor om det de har snakket med deg om, så er det fordi de tror det er til ditt beste. Samarbeid er en bra ting, men da må du også være med i det samarbeidet, det må liksom ikke samarbeides rundt deg.

Du kan gjerne si til helsesykepleier før du begynner å snakke, at du ønsker at dette skal være mellom dere, at du kan stole på at du kan snakke fritt. Da har ikke helsesykepleier lov til å snakke med noen andre om deg uten ditt samtykke.

For det hjelper å snakke med noen om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 17.11.2022