Hopp til hovedinnhold
Spørsmål og svar

Jeg sliter en del med min mentale helse

Jente, 14

Jeg har slitet en del md min mentale helse dt siste 1,5 år.Dt gikk mye bedre noen månder før dt ble værre enn dt hadde vært igjen. Jg har skadet mg selv siden jg va 11, men dt har aldri vært så mye som nå i høst. Jg har prøvd å snakke md treneren min, men dt virker ikke som hun bryr seg så mye lengre, men hun gjør jo på en måte dt. Lærerne vet at jg har dt vanskelig, ikk hvorfor. Jg har prøvd helsesykepleier, men dt funka ikk. Jeg er så sykt lei, dt føles ikk som dt fins no særlig hjelp. Jeg kan heller ikk snakke md foreldrene mine, jeg har mine grunner, skal ikk inn på dt nå. Jg e skadet i ryggen så har pause fra sport min,som va dt eneste som ga mg motivasjon i hverdagen å glede. Har ikk energi til venner lengre, føler mg veldig tom, ensom, og mistet gleden i livet mitt. Jeg hater meg selv å hvordan livet mitt e å trenger noen tips for hva jg kan gjøre. Jeg har ingen å fortelle alt til.. Jeg e så lei av å ha dt så vanskelig. Jeg føler ingen forstår meg, å hvor vanskelig dt har vært.

Hei.

Som du selv er inne på høres det ut som det er lurt for deg å få fortalt mer til de du har rundt deg, om hvordan du har det.

Det kan være vanskelig for andre å vite hvor ille det egentlig er, om du ikke forteller det.

Det er kanskje ikke rettferdig at det er sånn, og det burde være sånn at du blir tatt vare på, men så er ikke alltid verden rettferdig eller god nok mot oss. Og da må du likevel starte jobben selv.

Ut i fra det du skriver er du god på å jobbe med det selv. Du er i gang både med å snakke med treneren din og læreren din, og du skriver inn til oss.

Alt det er veldig viktig, og godt jobba av deg. Nå må du fortsette, og bygge på det du allerede er i gang med.

Kan du snakke med treneren din igjen? Fortelle litt mer om hvor ille det faktisk er, og at du trenger hjelp? Eller fortelle mer til læreren din? Eventuelt begge deler?

Jeg skjønner at det er flere ting vi ikke vet her, men jeg tror likevel det er viktig at du utfordrer deg selv på å få fortalt mer og få mer hjelp med dette.

Det å snakke med andre kan ikke fjerne vonde ting som har skjedd, eller endre alt i livet ditt til det bedre. Men det å få fortalt hvordan du har det og hva som foregår til noen kreves for at de skal kunne hjelpe deg.

Det er eneste muligheten du kan sikre deg mer trøst, støtte og hjelp enn du har nå.

Det kan også overraske deg med å gjøre deg mindre overveldet, eller gi deg muligheten til å se problemer fra andre vinkler som du kanskje ikke har tilgang til akkurat nå.

Jeg tror i alle fall ikke det er noen god ide at du bare fortsetter gå rundt alene med vanskene dine.

Så skjønner jeg at det er ekstra vanskelig og frustrerende når du hindres fra å drive med sporten din som før.

En viktig ting du kan gjøre for deg selv er å finne ut om det er noe annet du kan gjøre i mellomtiden. Fysisk aktivitet kan være viktig for deg av flere grunner.

Kan du for eksempel svømme? Eller gå rolige turer i naturen? Kanskje du kan gi deg selv oppgaver mens du er ute, som å se etter ekkorn eller ulike fugler?

Det kan være lurt å både få inn lys, luft og bevegelse for kropp og sinn; i tillegg til at det kan fungere godt å få et prosjekt som ligger utenfor at du bare fokuserer på deg selv.

Det er viktig å ta vare på seg selv og finne løsninger for vonde tanker og følelser, men noen ganger handler det også om å koble seg på livet utenfor ditt eget hode.

Du skriver at du ikke har energi til å treffe venner eller drive med noe, men her tror jeg det er viktig at du forsøker å koble deg litt på likevel. Ha kortere treff eller finn på andre ting enn det du blir for sliten av, men pass på at du ikke isolerer deg selv helt.

Det kan du fort bli mer sliten og trist av. Hvile handler om å få nok søvn og å klare slappe av, men det handler også om å fylle på med det som gir oss energi, mening og glede.

Da må vi noen ganger prioritere det som gir noe, selv om vi også kan bli slitne av det. Du kan kanskje bli sliten av å treffe venner eller gå en tur, men det kan være viktig å gjøre likevel.

Her kan du prøve deg fram, og gjerne teste noe du ikke har prøvd før. Kanskje er det noe nytt du kan lære deg.

Det er ingenting som er håpløst, selv når det kan kjennes sånn ut. Men når det kjennes håpløst ut, så er det veldig viktig å fortelle noen at du kjenner på det. For det er et veldig sterkt tegn på at du har det for vanskelig alene, er for ensom, og trenger hjelp.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 20.11.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål