Blir påvirket av venner med spiseforstyrrelser og selvskading

Hei du

Så fint at du tar kontakt.

Jeg tenker at du er veldi reflektert og klok i det du skriver. Du er obs og i forkant på å ikke bli for påvirket av de vennene du henger med. Det høres ut som at de du er venner med har en del problemer og at det kanskje blir litt "smittsomt" der det blir veldig fokus på dette (utseende, mat, kropp) når de er sammen. Du sier jo det selv at det påvirker deg og det er ikke så rart.

Det er ikke sunt eller lurt å ha fokus kun på utseende og kropp. Dette er en veldig liten del av den man er. Det høres ut som du blir sliten av å være "psykolog" for vennene dine der de snakker mye om seg selv og har lite overskudd eller mulighet til å følge med tilbake når du snakker. Det er klart at dette blir slitsomt.

Jeg tenker at det er to viktige ting her. Det ene er at du må være obs på at du ikke begynner å begrense matinntaket ditt pga de du er sammen med. Du har helt rett i at når man er høy og aktiv vil man trenge mat og påfyll for å både kunne holde en stabil vekt (som absolutt er best) og også kunne klare å være aktiv. Om du begynner å rote med maten vil du kunne bli slapp og uengasjert - det er ikke noe greit og absolutt ikke å anbefale.

Det andre er at det høres ut som at det kanskje vil være lurt om du snakker med vennene dine om det du ser og opplever og hvordan det er for deg. Du kan si noe sånt som at "Jeg liker deg så godt, liker godt å være med deg/dere. Det må du/dere aldri tvile på. Men jeg syns samtidig det er vanskelig at mye av det vi snakker om er kropp, vekt og utseende. Jeg blir både bekymret for dere og påvirket av det selv."

Det går jo også an å formidle til dem at dersom de har veldig mye problemer med tanker om mat, vekt og kropp så kan det være lurt å snakke med noen profesjonelle og/eller voksne om det. De kan for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen for å få råd og hjelp. På den måten så kan kanskje problemene "ligge igjen" der. Og så kan vennskapet deres forhåpentligvis handle om noe annet og mer oppløftende enn bare kropp og mat.

Dersom du selv også trenger å snakke med helsesykepleier på skolen er det selvsagt også lurt. Da kan du fortelle om hvordan du opplever situasjonen og hvordan det påvirker deg. Du kan få råd og hjelp der til hva du bør gjøre videre.

Ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen