Hvorfor er jeg så sensitiv på hva andre sier til meg?

Jente, 14

Hvorfor er jeg så innmari sensitiv for all form for kritikk? En god venn av meg sliter mye med angst osv og er mye borte fra skolen. Det skal velges elevråd og hun skal nesten ikke være på skolen de neste månedene. Så det skal velges imorgen og hun er her ikke på tirsdager. Så jeg tror jeg har sagt en gang før og en gang isted om det på en måte går siden du ikke er så mye på skolen. Og det var absolutt ikke ment noe negativt eller slemt, mer som en praktisk ting og man får tid og overskyddbtil det utilregnelige til alt annet osv. og hun sa liksom ifra på en hyggelig måte med at det ikke var noe slemt ment å si dette men at hun blir veldig såret av det og at hun har tenkt på det mye hver gang jeg her sagt det. Jeg har sagt det en gang før og det var bare ment praktisk iks? Og hun er skikkelig hyggelig osv og jeg sier unnskyld (over Snapchat) Så begynner jeg bare å grine masse og greier ikke å slutte. Det liksom klumper seg inni halsen og jeg vet ikke hvorfor. Jeg blir sånn her av alt.

Hei

Så fint at du skriver til oss. Skjønner godt at du synes det er slitsomt å være så sensitiv i forhold til det andre sier til deg.

Hvorfor du reagerer så følsomt på dette er ikke så lett å si. Det kan være mange grunner til at du blir lei deg når noen sier noe negativt til deg. Det kan komme fra barndommen din der du kanskje har blitt møtt med avvisning, noe som har påvirket deg følelsesmessig.

Avvisning eller negative kommentarer kan påvirke deg slik at du kan kjenne på ensomhet og lav selvfølelse. Det er ikke lett å stå opp for seg selv hvis man ikke blir møtt på en grei måte av andre. Mange kan da få en følelse av at de ikke er gode eller bra nok, noe som forsterker lav selvfølelse.

Du er også en ungdom som er i puberteten og da er det mange som bruker tid på å finne sin nye identitet. Da ser man og sammenligner seg med andre og finner seg selv mange ganger ikke like verdifull. Da kan lett følelsen av å ikke passe inn komme og det i seg selv er jo trist. Det vekker også en redsel i deg om at du kanskje ikke vil fortsette å ha eller få nye venner. Hormonene i deg gjør det også slik at humøret ditt skifter raskt og det kan bli slitsomt i lengden.

Mange kan også kjenner på at de ikke helt stoler på andre. Det kan være i nær familie eller sammen med venner. Da klarer man ikke å stole på noen og føler all negativ tilbakemelding som kritikk som da igjen fører til mer mangel på tillit.

Mangel på bekreftelse eller streben etter bekreftelse hos andre kan være veldig slitsomt og føre til at det blir vanskelig å si noe som kan såre andre. Hvis det skjer så har man da lettere for å få dårlig samvittighet og ta skylden på seg selv i stedet for å se større på hva som faktisk skjedde. Den dårlige samvittigheten kan ligge som ett gnagsår inni deg og fører til at du blir aldri fornøyd med deg selv. Det igjen kan føre til tristhet og gråt over egen utilstrekkelighet.

Som du ser så kan det være mange grunner til at du blir fort lei deg. Det kan hjelpe deg å ta fram ett “forstørrelsesglass”, slik at du får forstørret de situasjonene som fører til at du blir så lei deg. Kanskje vil du se at det er flere kjennetegn som handler om noe du savner i livet ditt, eller som du kjenner du er redd for. Det å utvikle angst handler jo mye om framtiden og redsel for hva som kan eller vil skje.

Håper at du kan ta kontakt med helsesykepleier på skolen din slik at du får hjelp til å undersøke litt hva som skjer inni deg slik at du får en bedre forståelse av at det ligger nok en naturlig grunn bak følelsene dine.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.

Besvart: 16.9.2026