Jeg sliter med mange katastrofetanker

Jente, 20

Hei. Jeg har et barn på 2 år, og sliter veldig med katastrofetanker. Jeg er konstant redd for at det skal skje noe med barnet mitt, og at det skal dø. Det kan være alt fra en bilulykke, til at han setter mat i halsen og kveles eller at han blir syk. Jeg går rundt og venter på å få beskjed om at han har en uhelbredelig sykdom som skal ta han fra meg… det blir så intenst at jeg ikke får puste, og begynner å planlegge hvordan jeg selv skal dø for å følge etter når det skjer. Ikke misforstå, barnet er friskt og jeg har ingen ønsker om å dø selv heller, dette er bare irrasjonenelle tanker og følelser. Når jeg har nevnt disse tingene for andre får jeg inntrykk av at det er helt normalt, er det virkelig det? Får også beskjed om at det blir bedre når han blir eldre, men da ser jeg for meg at han blir mobbet eller får så intens kjærlighetssorg at han tar livet sitt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere disse følelsene og tankene, jeg ligger ofte våken på nettene uten å få sove…

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Dette hørtes veldig slitsomt og overveldende ut for deg. Du bruker mye tid på å tenke over ting som kan komme til å skje med den lille gutten din, så mye at det går utover hverdagen din i stor grad.

Verden blir snudd helt opp ned i det man blir mamma. Plutselig har man ansvaret for et bitte lite menneske og det er helt naturlig at morsinstinktet kicker inn og vi gjør alt for å passe på at barnet vårt har det bra og beskytte det mot farer. Det at mange blir litt ekstra på tuppa de første leveårene har du helt rett i, men det du beskriver hos deg er mer bekymring og engstelse enn det vi tenker er normalt. Jeg synes det blir så viktig at du får hjelp for dette, slik at du klarer å håndtere disse vonde tankene på en bedre måte. Det at du bruker så mye tid på å tenke på alt dette gjør at du vil ha mindre overskudd og tid til å være sammen med barnet ditt. I tilegg påvirker det søvnen din som du er helt avhengig av for å ha gode dager. Du kan ta kontakt med Helsesykepleier til barnet ditt. Hun vil kunne hjelpe deg med å komme i kontakt med psykolog. Evt. Kan du henvises sped- og småbarns team ved BUP dersom de har et slikt team på din lokale BUP.

Jeg sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på deg selv og ta kontakt med helsesykepleier til barnet ditt.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 11.7.2024