Hvordan få han til å bli sammen igjen?

Hei! Jeg forstår at dette er vanskelig for dere begge.

Jeg tenker at det er fint at dere snakker sammen og at dere bearbeider dette sammen. Man tenker ofte at man kanskje kan gå tilbake til det som var.

- Men det er sjeldent at det blir som det var. Det å tilgi og gå videre kan ta tid, og det er ikke alltid man klarer det.

Når det gjelder tips - så har jeg et lite forslag:

“Kartlegg” deg selv og han. Hva er dine sterke sider? Hva er det som er bra ved deg? Hvordan er du i et forhold, og hva er det du gir som er så fint?

Når du har fått skrevet ned noen av disse, så tar du for deg de mindre gode sidene. Hva er det som er utfordrende med meg selv? Hva trenger jeg å jobbe med og utvikle meg på?

Hva har eksen din kommet med tilbakemeldinger på? Hva tenker du selv? Så kan du gjerne gjøre samme øvelse igjen med han i fokus.

Kjærligheten overgår alt, har jeg hørt mang en gang. Men dette stemmer ikke, i hvert fall ikke for de aller, aller fleste. - Kjærligheten blomstrer og har det fint, men blir for mye motgang og vanskeligheter; så tærer det på kjærligheten, og forholdet, og kan gi slipp (selv om man ikke egentlig ville).

Håpet for at det skal bli dere to igjen, må drives av løsningen for at det ikke skal bli slik. Heller at kjærligheten er sterkest, og at de vanskelige tingene er mindre sterke.

Da kan man ha det godt sammen, selv om man har noen utfordringer. For utfordringer får de alle, det handler bare om å lære seg en god måte (for begge to) å håndtere de på.

Men det som var er jo på en måte over, og det er noe nytt som begynner. Og når man omfavner det nye, så kan man også bli kjent på nytt.

Jeg tenker at det eneste du kan gjøre er å være deg selv. Jeg synes det er også var veldig søtt med et brev. Kanskje du har gjort nok?

Kanskje dere nå egentlig skal kjenne litt på hvordan det er uten hverandre? Når han er bortreist, og se om dere savner hverandre?

Jeg tenker at selv om han sier at du ikke bare kan ombestemme deg og at du var kald, så tenker jeg at det var han også.

Man håndterer brudd forskjellig og da kan man oppføre seg på en måte som ikke er helt “som seg selv”.

Så her er det igjen det å ikke straffe, men heller omfavne. Jeg forstår at dere begge er redde for kjærligheten og det å bli såret, eller såre hverandre - men å leve i limbo sårer også.

Kunne det vært noe å sette en tidsfrist for hvor lenge dere skal leve i usikkerhet? For da må man ofte tenke litt mer over det.

I mellomtiden - ta vare på deg selv, og være god mot deg selv. Dette er en vanskelig tid for dere begge, så vær snill mot deg selv, og prøv å gjør ting som gjør at du har det bra.

Les artikkelen her om kjærlighetssorg for å hjelpe deg selv, og tankekjør for å få orden på tankene mens det er usikkert. Samt at artikkelen om hvordan bli sammen kan være til hjelp.

Sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.