Hvordan ikke droppe ut av VGS etter dødsfall i familien?

Jente, 17

Hei, jeg har hatt en sikkelig dårlig sommer… fetteren min døde og hele familien er helt knust… det har gått litt over en månded nå men det føles som om at det var igår… jeg syntes det er helt jævlig å starte på skolen igjen, kommer meg nesten ikke ut av sengen. Men jeg går vg2 så jeg kan ikke ha så mye fravær, jeg har snakket med læreren min og han er forståelig, men jeg bare orker ikke… aner ikke hva jeg skal gjøre. I tilegh har jeg masse mental helse problemer fra før, og syk søster. Er så sliten men det er folk der ute som har det verre enn meg… hva gjør jeg og hvordan kan jeg føle meg mer motivert så jeg ikke dropper ut?

Hei!
Det er utrolig leit å høre at du har mistet et familiemedlem. Det at du føler på sorg, og at en måned i den sammenhengen kjennes ut som veldig kort tid er helt normalt. Du har lov til å føle at ting er vanskelig og kjenne på savn, dette har ingen tidsfrist det er det ikke er “lov” lengre. Samtidig er det som du sier viktig at du klarer å fungere slik at det ikke skaper ekstra utfordringer for deg og ditt liv, da vil situasjonen føles enda tyngre ut.

Når du skriver at "det er folk der ute som har det verre enn meg", så er det en tankegang du bør prøve å legge bort. Det hjelper ikke å sammenligne sin egen smerte med andres. Du står i en vanskelig situasjon og har lov til å føle på det. Det viktige er at du gjør tiltak for å få det bedre på sikt, og dårlig samvittighet for at du har det vanskelig hjelper ingenting i den sammenhengen.

Når det gjelder skolen og fraværsgrensen så er det viktig å vite at du ikke skal måtte klare alt dette helt alene. Det er veldig fint at du allerede har snakket litt med læreren din, det er det aller viktigste du kan gjøre. Fortsett å ha dialog med læreren, og spør om tilrettelegging hvis du har behov for det. Dette er noe dere bør prate om i god tid før du når fraværsgrensen. Husk dog at det å bli hjemme fra skole eller jobb i en slik situasjon du står i nå ofte kan gjøre at man føler seg verre, ikke bedre. Det å få ut og tenke på noe annet og treffe menensker er som hovedregel positivt når man står i noe vanskelig.

For hjelp til å bearbeide følelsene du står i nå vil jeg også anbefale deg å prate med helsesykepleier på skolen, eller en annen trygg voksenperson. Du kan også lese mer om sorg og savn i artiklene nedenfor.

Ønsker deg alt godt videre!

Mvh

Legen, ung.no

Besvart: 25.8.2026