Venninnen min sin far døde, hvordan kan jeg være der for henne?

Hei,

Så fint spørsmål du har her. Det er nok flere som kan kjenne seg igjen i det du skriver.

Jeg tror det som ofte gjør oss slitne når sånne ting skjer med noen vi er glad i og bryr oss om, er at vi tenker vi må fikse dette for dem, eller fjerne de vanskelige følelsene. Men det skal vi ikke.

Det at venninnen din mistet faren sin er en sorg for henne, og noe hun er nødt til å føle, gå gjennom, og oppleve. Det er nok ingen snarvei gjennom det, og det er ikke noe du trenger å ta ansvar for eller overta for henne.

Du trenger ikke være ekstra positiv eller forsøke få henne til å glemme at hun er trist, det kommer du nok likevel ikke til å klare. Det du kan gjøre er å være der for henne, sammen med henne, når hun har det vanskelig. Si at du skjønner at hun er veldig trist, at det ikke er noe rart, og at det er greit at hun føler mange forskjellige ting.

Så har du også lov til å ta pauser. Det å være der for en venn eller andre vi er glad i betyr ikke at vi trenger å være tilgjengelig og til stede hele døgnet, hele tiden. Det er mulig å gjøre det tydelig at du er en person som er der for henne i hennes liv, og samtidig også ta pauser der du gjør andre ting.

Dette kan også være vanskelig for deg fordi du selv blir redd for eller trist av døden, det er naturlig at vi selv tenker på hvordan dette ville være for oss når det skjer med noen vi står nære. Det kan det være fint å ta seg tid til å kjenne på, og i tillegg ta pause fra.

Det er viktig å huske på at det fremdeles er lov å være glad og ubekymra, midt i at venninnen din er i en personlig sorg og krise. Kanskje er en måte å være sammen med venninnen din på også at dere finner på helt andre ting sammen, og så kan du la venninnen din være trist eller glad eller hva enn hun føler, uten at du trenger å gjøre noe spesielt.

Kanskje trenger du støtte på at dette er krevende for deg også. Du kan snakke med foreldrene dine eller noen andre, om det du tenker på og føler.

Selv om du har lyst til å være der for henne hele tiden, vil jeg anbefale deg å heller ta det litt og litt, og også gjøre andre ting. Vi har sjeldent godt av å gjøre for mye av en ting, da kan vi fort slite oss ut.

Jeg legger ved noen artikler om sorg og følelser blant annet, og håper noe av dette ga deg svar på det du lurte på.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no