Hvordan starter jeg en samtale om overgrep jeg ble utsatt for som barn?

Gutt, 20

Hvordan starter jeg å snakke om overgrep som ble gjort mot meg som barn? Jeg liker ikke å snakke om følelser, og føler heller ikke at jeg sliter så innmari med det nå lenger; men hver gang noen nevner temaet om overgrep så knyter det seg i meg. Spesielt når de bruker ordet ‘voldtekt’… Det gjør fysisk VONDT å skrive og blir kvalm bare av tanken på det ordet. Egentlig så føler jeg at jeg har tenkt nok på det som skjedde flere ganger gjennom barndommen min, og jeg har ikke behov for å snakke om det med psykologen min; men jeg skulle ønske jeg ikke var så sensitiv når det kom til et eneste ord? Når det var en stor debatt og samtykke osv så måtte jeg bare unngå hele greia… Det gjør det ikke noe bedre at jeg er mann og aseksuell heller, fordi da kommer folk til å tro at jeg ikke liker seksuelle ting pga traumer. Men liksom, jeg liker det bare ikke? Jeg har ikke noe behov for det, men null traumer… Burde jeg bare ikke si det til noen? Jeg hater oppmerksomhet der folk synes ‘synd’ på meg…

Hei

Så fint at du selv tar dette på alvor og spør om råd fra oss.

Jeg tror du har helt rett, at det kan hjelpe å bare si det til noen, hva ord kan gjøre med deg.

Når det gjør fysisk vondt og du blir kvalm, bare av å skrive ordet “voldtekt”, tenker jeg det er hensiktsmessig å fortelle det til noen.

Bare det å si det høyt til noen, kan være til hjelp for deg til å forstå egen reaksjon.

Jeg forstår godt at du ikke liker at noen synes synd på deg. Det er ikke spesielt hjelpsomt.

Det som har skjedd er skikkelig kjipt, og det er ikke din skyld. Det er den som utsatte deg for overgrep som har det fulle ansvaret for denne handlingen.

Selv om dette har skjedd med deg, kan du få et helt fint voksenliv.

Når du har bestemt deg for å snakke med noen, kan du starte med å si dette: “jeg har noe jeg trenger å si. Vet ikke om jeg trenger å snakke om det, men jeg kjenner at jeg har behov for å si det til noen.”

Fortsett med dette: “det kan handle om overgrep jeg ble utsatt for når jeg var liten. For hver gang noen nevner noe om overgrep eller voldtekt knyter det seg i meg. Jeg får fysisk vondt og blir kvalm.”

Jeg har brukt dine egne ord. Du må gjerne omformulere dette så du får skrevet det helt som du ville gjort.

Det er nemlig lurt å skrive det ned før du skal si det. Da blir det lettere.

Når du har sagt det du har skrevet, tror jeg resten vil komme av seg selv. Det er uansett starten på en samtale du kan ha med din psykolog, som nok vil stille flere spørsmål.

Da svarer du bare så godt du kan, og si fra om du trenger en pause fra den praten eller om du vil fortsette senere.

Blir det for vanskelig å snakke om det, anbefaler jeg at du viser psykologen det du har skrevet.

Håper dette svaret var til hjelp for deg. Du er velkommen til å stille flere spørsmål om du ønsker. Eller du kan benytte en chat-link jeg har lagt ved til deg.

Sjekk også artiklene jeg har lagt ved til deg.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no

Besvart: 25.8.2026