Føler at folk ser på meg eller dømmer meg

Jente, 15

Hei. Jeg sliter med at jeg alltid føler at folk ser på eller dømmer meg. Jeg er redd for at folk skal hate meg, synes jeg er stygg og dum. Har lav selvtillit og sliter med tanker om meg selv. Jeg synest jeg er stygg, irriterende og rar, og forstår ikke at noen i det hele tatt vil snakke med meg. Jeg er redd for at folk bare sier og gjør ting for å være snille. Jeg klarer ikke ta til meg komplement fordi jeg tror at de lyver. Så når noen sier at jeg er pen tror jeg at de lyver og får et enda dårligere selvbilde. Eller hvis de bare sier at jeg gjorde noe bra, klarer jeg ikke å tro på det. Jeg har også problemer med å være alene i offentlighet fordi jeg føler alle ser på og dømmer meg og at alle hater meg. Jeg skjønner ikke hvordan folk vil være venner med meg og er redd for at det bare er skuespill, selv om jeg innerst inne vet at de mener det og er glad i meg. Men jeg tror fortsatt at de synest jeg er irriterende og patetisk. Sliter også ofte med mangel på energi og orker ingenting.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til oss her i ung.no.

Jeg forstår at det er vanskelig for deg å ha så mye negative tanker om deg selv og også bekymre deg for at andre tenker negativt om deg.

Ut fra det du skriver tenker jeg at du har veldig dårlig selvfølelse. Selvfølelse kan kort forklares som den verdien vi gir oss selv. Hvis selvfølelsen er god ser vi på oss selv som like verdifulle som andre. At positive tilbakemeldinger ikke treffer deg, at du tenker at de lyver eller bare er snille, handler om at det er helt motsatt av hva du tenker om deg selv.

Det er nok også disse negative tankene og den dårlige selvfølelsen som gir deg bekymringer for at andre skal tenke negativt om deg. Også blir det ekstra vanskelig når du er alene i det offentlige, fordi da føler vi oss mer sårbare.

Det er fint å se at du skriver at du innerst inne vet at andre mener det og er glad i deg. Jeg tenker at dette er en god start for å snakke videre med noen om hvordan du har det. Selv om den dårlige selvfølelsen kan kjennes sterk ut, er dette noe som kan endre seg. Et godt sted å begynne kan være å snakke med foreldrene dine eller helsesykepleier på skolen.

Jeg ønsker deg masse lykke til videre, stå på!!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 19.3.2024

Oppdatert: 19.3.2024