Alt jeg vil er å snakke med vennen min, men foreldrene mine nekter meg

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Det høres ut som at du har det skikkelig vondt akkurat nå. Det å endelig få en god venn, men så føle at foreldrene dine ikke støtter det, må være skikkelig frustrerende og trist. <3

Foreldrene dine hater deg nok ikke, men det kan føles sånn når de gjør noe som sårer deg. Kanskje de er bekymret for noe? Har de sagt hvorfor de ikke vil at du skal snakke med vennen din? Selv om det føles vanskelig, kan en god samtale kanskje gjøre at de forstår deg bedre.

Det er viktig å finne rett tidspunkt for en slik samtale. Ikke start samtalen når dere allerede er sinte eller stresset. Vent til de er rolige, kanskje etter middag eller en gang dere har tid til å snakke uten forstyrrelser.

Prøv å bruke "jeg"-setninger i stedet for "dere". For eksempel:
Ikke si: "Dere hater vennen min og vil ødelegge for meg!"
Prøv heller: "Jeg føler meg skikkelig trist og frustrert fordi jeg endelig har fått en god venn, men jeg føler at dere ikke støtter meg."

Kanskje det er en grunn til at de ikke vil at du skal være med denne personen. Spør dem: "Jeg vil forstå hvorfor dere ikke liker at jeg er venn med dem. Kan dere forklare meg hva dere er bekymret for?"

Selv om du kanskje er uenig i det de sier, prøv å lytte. Hvis de ser at du prøver å forstå deres side, vil de kanskje også prøve å forstå deg. Hvis de er bekymret, kanskje dere kan finne en løsning? For eksempel kan de møte vennen din og bli kjent. Når de kjenner vennen din, vil det bli lettere for dem å akseptere vedkommende <3

Du fortjener å ha gode venner og noen som støtter deg. Hvis du føler deg alene og ikke vet hva du skal gjøre, kan det hjelpe å snakke med en annen voksen du stoler på, kanskje en lærer eller helsesykepleier på skolen?

Du betyr noe, og det er alltid en vei videre, selv om det føles tungt akkurat nå. <3

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no