Hadde et selvmordsforsøk, hadde politiet lov til å holde meg fast?

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Du vil få svar fra både Spesialist i Psykisk Helse og fra Jurist.

Jurist:

Først vil jeg si at det er veldig vondt å lese at du har selvmordstanker og at du har skadet deg selv i denne sammenhengen. Spesialist i psykisk helse vil snakke med deg om dette nedenfor.

Du spør også om politiet hadde lov til å holde deg fast i denne situasjonen. Politiet har lov til å bruke makt overfor andre borgere når dette er nødvendig. Det står blant annet om dette i politiinstruksen § 3-2.

Politiet skal aldri bruke mer makt enn nødvendig, så om de kan bruke makt og hvor mye makt de kan bruke, må vurderes i hver enkelt situasjon. Det vil ofte være behov for å bruke makt dersom en person er i fare for å skade seg selv eller andre. Dette kan man lese ut av blant annet politiloven § 12 og psykisk helsevernloven § 3-3.

I den situasjonen du beskriver hadde du allerede skadet deg selv, og politiet oppfattet nok situasjonen slik at du også stod i fare for å skade deg selv enda mer enn du allerede hadde gjort. Politiet måtte derfor avverge at du skulle skade deg ytterligere, da dette kunne medført fare for livet ditt.

Selv om det var lov fra politiets side å bruke makt overfor deg i denne situasjonen, så betyr ikke det at det ikke samtidig kan oppleves traumatisk for deg å bli utsatt for denne maktbruken.

Det kan helt klart være skremmende å oppleve at andre bruker makt på deg. Når du var såret og ble holdt fast er det også klart at dette kunne gjøre vondt og være smertefullt for deg. Her var det likevel slik at politiets plikt til å sørge for at du ikke skadet deg selv ytterligere, var viktigere enn å sørge for at du ikke fikk vondt i armene. Politiet kunne ikke risikere at du stakk av, og eventuelt skadet deg selv mer. For å si det litt enkelt: Å redde livet ditt var viktigere enn at du ikke skulle ha vondt, derfor måtte politiet gjøre det de gjorde.

Spesialist i Psykisk Helse:

Når du sliter med selvmordstanker og selvskading er det lurt at du snakker med noen om det du sliter med. For ved å snakke med noen kan du få hjelp slik at du får bedre tanker og følelser og får det bedre med deg selv, og slik at du ikke lengre trenger selvskadingen eller tankene på selvmord som en løsning.

Det du skal gjøre er å snakke med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon, fastlegen din og dine foreldre om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser, selvskading og selvmordstanker. De kan alle hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Det er normalt å ha selvmordstanker hvis livet ditt er altfor tungt og vanskelig og du selv ikke klarer å se hvordan situasjonen kan endres til det bedre. Selvmord er en utvei å tenke på når alt i livet virker håpløst og umulig og du ikke klarer med det. I en slik situasjon er det viktig å huske på at selvmordstanker, tanker om at du bare vil dø og at du ikke har lyst til å leve lenger, er på en måte tanker og ønsker om å slippe og måtte streve og slite med triste og tunge ting i livet ditt.

Når du får hjelp og støtte slik at du får det bedre og situasjonen endres til det bedre, kommer du til å klare å se at det finnes flere alternative veier ut av problemene du har. Da er det sannsynlig at du får lyst til å leve videre og selvmordstankene forsvinner. For uansett hvor fastlåst og håpløst alt ser ut, så er det helt sikkert mulig å få til en forandring til det bedre. Helt sikkert. Selv om det ikke føles sånn for deg akkurat nå.

Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som du sliter med. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.

Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Det du sliter med er for tungt til at du skal takle dette helt alene. Alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor anbefaler jeg at du finner noen du kan snakke med om det du sliter med. Jeg tror at du kommer til å føle det som en lettelse når du snakker ut om alt dette til en god samtalepartner og får riktig hjelp og støtte i forhold til problemene dine. Ikke gi opp selv om du blir skuffet over noen og ikke føler at de forstår deg i første omgang. Si klart og tydelig fra om at du er veldig fortvilet og trenger hjelp til å forandre situasjonen slik at du kan få det bedre.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20. Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene.

Når du får noen å snakke med vil du etter hvert få hjelp til å sette ord på det du sliter med av vanskelige tanker og følelser. Da vil etter hvert også trangen til selvskading og tankene om selvmord forsvinne. Det er derfor viktig at du skaffer deg hjelp slik jeg har foreslått til deg her.

Håper at du fikk svar på det du lurte på! Legger ved noen artikler her til deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Jurist og Spesialist i Psykisk Helse, ung.no